Ved dødsfall må man ta stilling til hvordan arven etter avdøde skal fordeles mellom etterlatte, det må foretas et skifte av dødsboet. Arvingene må innen 60 dager etter dødsfallet bestemme seg for hvorvidt det skal være privat skifte eller offentlig skifte, og melde det til retten. Fristen på 60 dager kan forlenges ved behov.
Privat skifte
Ved privat skifte utfører arvingene eller en som har fått fullmakt til å fullbyrde et eventuelt testament arbeidet med fordeling av dødsboet. Privat skifte egner seg for de tilfeller arvingene ikke er uenige om fordelingen av boet, eller at de får hjelp gjennom megling, av for eksempel en privatperson eller en advokat. Fordelen med privat skifte er at det er mindre kostnads – og tidskrevende.
En forutsetning for at skiftet kan gjøres opp privat er at en av arvingene, for eksempel gjenlevende ektefelle, overtar fullt ansvar for avdødes gjeldsforpliktelser. Før arvingene bestemmer seg for at skiftet skal foretas privat er det derfor viktig å få en oversikt over boets eiendeler. En slik oversikt får man ved å be retten utstede formuesfullmakt, slik at arvingene kan få opplysninger fra avdødes bank om innskudd og gjeld.
Dersom man antar at avdøde har gjeld hos andre kreditorer enn banken kan det være en fordel å oppfordre kreditorene til å melde sine krav innen en frist. Krav som ikke meldes innen den fastsatte fristen, bortfaller. Dette kalles å utstede et preklusivt proklama. Ved å utstede et preklusivt proklama får arvingene fullstendig oversikt over gjeld innen den fastsatte fristen, dermed også gjenstående eiendeler.
Etter at arvingene har bestemt seg for at skiftet skal foretas privat vil det bli utstedt en skifteattest. Skifteattesten gir de som har overtatt gjeldsansvaret rett og plikt til å gjennomføre skiftet. Ved gjennomføringen av skiftet skal midlene fordeles i henhold til reglene i arveloven og et eventuelt testament.
Offentlig skifte
Ved offentlig skiftet overtar retten ansvar for at dødsboet blir skiftet. Det oppnevnes som regel en bobestyrer som får ansvar for fordeling av boets eiendeler. Arvingene, for eksempel en ektefelle, barn eller arvinger etter testament, kan begjære offentlig skifte. Det må betales et gebyr til retten. I tillegg til rettsgebyret kommer kostnader for skiftebehandling.
Den som begjærer offentlig skifte må stille sikkerhet for skiftebehandlingen, men summen fordeles på arvingenes del ved sluttføringen. Det er retten som fastsetter sikkerhetens størrelse. Hvis det er utvilsomt at boets midler er tilstrekkelig til å dekke omkostningene for skiftebehandlingen, kan sikkerhetsstillelse unnlates.
Arveoppgjør ved offentlig skifte tar som regel lenger tid og koster mer enn privat skifte. Dersom arvingene ikke blir enige om skifte av dødsboet, ender saken i en rettssak.
Vi har flere advokater som jobber med arverett. Ta kontakt for en uforpliktet samtale.