Arverett

Ekspertise og trygghet

Kunnskap og erfaring er nøkkelen til å sikre en rettferdig og smidig overføring av midler mellom generasjoner. Hos oss har vi en kombinasjon av ekspertise og dedikasjon som gjør at vi kan veilede deg gjennom denne sensitive labyrinten.

Hvorfor skal du velge oss?

• Ekspertise: Med omfattende erfaring og kunnskap gir vi deg den tryggheten du trenger for å finne en løsning som gjør at dine midler fordeles slik du ønsker.
• Individuell tilnærming: Vi forstår at hver familiesituasjon er unik. Skreddersydde løsninger sørger for at din arvesak eller ditt testament gir solide og langvarige løsninger.
• Smidig prosess: Å håndtere saker om arv er komplekst. Vi guider deg gjennom hver fase av prosessen med klar kommunikasjon og nødvendig innsikt, slik at du skal føle deg trygg i dine beslutninger.
• Tillit og diskresjon: Vi verdsetter tilliten du gir oss. Vi behandler hver sak med integritet og diskresjon.
• Resultatorientert tilnærming: Vårt mål er å oppnå de beste resultatene for våre klienter. Vi jobber målrettet for å ivareta klientens interesser.

Når du velger oss, investerer du ikke bare i juridisk ekspertise, men også i en rådgiver som forstår verdien av dine personlige forhold. Vi møter alltid våre kunder med presisjon og empati. Kontakt oss i dag for å sikre en trygg fremtid for deg og dine kjære.

Arveretten

Arverett er et rettsområde som omhandler arverettslige problemstillinger som oppstår når en person faller bort. Arverett regulerer også adgangen til å opprette testament samt problemstillinger rundt forholdet mellom livs- og dødsdisposisjoner.

Når en person dør er det ofte mye følelser inne i bildet, og på samme tid er det mye praktisk de etterlatte må ta stilling til, som gravferd, hvem som er arvinger, og om det skal være privat eller offentlig skifte. Mye av dette har vi regler om i arveretten. Ved å bruke en advokat for å få satt opp testament eller planlagt arv og generasjonsskifte, eller bidra til selve dødsboskiftet, blir arven fordelt riktig og man unngår konflikt og uenighet mellom arvingene.

At dødsboet skiftes betyr oppgjør og fordeling av et dødsbo, og arven skal fordeles til de etterlatte. Et skifte kan innebære både salg av bolig og bil, oppløsning av verdier i aksjer og fastsettelse av verdier som kunst og eiendeler. Det kan være mye å ta fatt på og ordne. Ofte synes de etterlatte at det er godt å overlate alt det praktiske og administrative til en advokat som kan fordele verdiene i boet. Vi anbefaler dere å ta kontakt for nærmere informasjon.

Arverekkefølgen etter arveloven

Arveloven gir regler for hva som skal skje med avdødes eiendeler og forpliktelser. Arveloven gir svar på hvordan eiendeler skal fordeles og hvordan avdødes kreditorer skal få dekning for sine krav. Du kan selv påvirke hvordan arven etter deg mer detaljert skal fordeles ved å opprette et testament. Ellers vil arven etter deg bli fordelt etter arvelovens bestemmelser.

Arveloven deler inn de som har arverett i tre ulike arveklasser, som også angir en arverekkefølge eller prioritet. Arveklasse 1 er avdødes livsarvinger (barn), eller deres barn. Arveklasse 2 er foreldrene til avdøde eller avdødes søsken eller deres barn (nieser og nevøer), og arveklasse 3 er avdødes besteforeldre eller besteforeldrenes barn (tanter og onkler) eller deres barn.

Barn av kusiner og fettere arver ikke. Heller ikke oldeforeldre og tremenninger har arverett etter avdøde. Det må i så fall bestemmes i et testament dersom testator ønsker det.

Det er arveklasse 1 som arver først. Har ikke avdøde barn, går arveretten videre til personene omfattet av gruppe 2 osv. Dersom avdødes mor eller far er død, arver ikke den gjenlevende forelderen alt, men halvparten av arven går til den avdøde fars eller mors etterkommere, mens den andre halvparten går til den gjenlevende forelderen. Arveloven fordeler etter et prinsipp om at det skal fordeles med lik del på hver gren.

Hvis avdødes foreldre ikke lever, arver avdødes søsken eller disses etterkommere. Hvis ikke, ser man på arvegruppe 3. Hvis avdøde også har opprettet et testament vil den delen av boet som ikke går til barna og ektefelle etter pliktdelsreglene, fordeles i tråd med testamentet.

Pliktdelsarv

Barna til arvelater har krav på en pliktdelsarv som utgjør minst 2/3 av boets verdi. Pliktdelsarven kan likevel begrenses til 15G (folketrygdens grunnbeløp) til hvert barn. Dersom en sønn eller datter er død, fordeles vedkommendes pliktdelsarv på hans eller hennes barn.

Dersom du oppretter et testament som overskriver grensene for pliktdelsarv eller minstearv, vil den delen av testamentet anses ugyldig og virkningsløs. For å sikre at testamentet oppfyller lovens krav og dine ønsker er det avgjørende å få riktig juridisk rådgivning.

Ektefellens arv

En ektefelle har selvstendig arverett etter loven. Overfor barna i arvegruppe 1 gir arveloven ektefellen rett til å arve 1/4 av avdødes formue, minstearven er uansett 4G. Overfor arvegruppe 2 har ektefellen rett til å arve 6G. Hvis det kun er arvinger i gruppe 3 i tillegg til ektefelle, vil ektefellen arve alt.

Ektefellearven kan påvirkes av bestemmelser i avdøde sitt testament eller avtaler om arv inngått mellom ektefellene på forhånd. Avdøde kan i testament både innskrenke og utvide gjenlevende ektefelles arverett.

Samboers arv

Samboers arverett etter loven er begrenset til 4G. Det er et vilkår at samboerne har, venter eller har hatt felles barn. Denne arven går foran livsarvingers arverett, også pliktdelsarven.

Dersom samboerne ikke har felles barn, men samboerskapet har vart i over fem år, kan det i testament bestemmes at gjenværende samboer skal ha tilsvarende arverett på 4G. Denne vil også gå foran arv til eventuelle livsarvinger. Samboers arverett er lik uavhengig av om avdøde har arvinger i arveklasse 1, 2 eller 3.

Det er viktig å være klar over at samboers rett til uskiftet bo etter loven er begrenset til enkelte eiendeler. Dette gjelder også dersom samboerne har felles barn. Samboers rett til uskiftet bo kan utvides i testament. Det mest praktiske for samboere er å få rådgivning tilpasset sin situasjon og opprette et testament.

Arv etter testament

Arveloven har klare regler om hvem som arver, men man har også mulighet til å bestemme en god del i et testament.

Et testament kan inneholde informasjon om alt fra gravplass, arrangement av begravelse/bisettelse/askespredning, til hvem som skal få vasen eller sølvtøyet eller boligen, og videre hvordan testator ser for seg at verdier skal fordeles.

Skriver man et testament, kan man bestemme hvem som skal arve verdiene – med noen begrensninger. Dersom testator har barn/livsarvinger eller ektefelle/samboer må det tas høyde for pliktdelsarv og arv til ektefelle/samboer. Dersom testator ikke har ektefelle eller livsarvinger, kan testamentet bestemme at hele formuen skal gis til hvem man ønsker, både en organisasjon eller en fjern slektning eller venner.

Gjensidig testament er aktuelt for både samboere og ektefeller. Et gjensidig testament er et testament hvor to (eller flere) personer oppretter et testament til fordel for hverandre. Det er også mulig å regulere hvordan arven skal fordeles når begge har gått bort.

Arvepakt

En arvelater (testator) kan gi et løfte om å opprette, endre eller tilbakekalle et testament, og derved begrense sin testasjonskompetanse i fremtiden. En arvepakt gir stor forutberegnelighet for de som skal arve, ved at de vet hva de vil arve i fremtiden. Ved store bo kan dette gi god forutberegnelighet og skape ro rundt spørsmål om arv og hva enkelte skal arve.

Uskifte

Uskifte medfører at lengstlevende ektefelle eller samboer overtar førstavdødes eiendeler og at skifteoppgjøret med avdødes arvinger utsettes.

Det er opp til lengstlevende ektefelle om man ønsker å sitte i uskiftet bo. Dersom det er særkullsbarn etter førstavdøde som ønsker arven sin fordelt, kan de kreve at arven fordeles til dem før lengstlevende fortsetter i uskiftet bo. Eventuelt kan de samtykke til uskifte, og de kan sette begrensninger eller vilkår for sitt samtykke.

Ved arveplanlegging for par med særkullsbarn kan det også innhentes forhåndssamtykke fra særkullsbarn. Særkullsbarn som ikke var myndige da førstavdøde (forelderen) døde, kan kreve sin arv når som helst når de når myndighetsalder.

Det er en rekke forhold som bør vurderes før man beslutter at man ønsker uskifte. Vi bidrar med rådgivning, planlegging og utforming av avtaler i forbindelse med etablering av uskifte. Lengstlevende kan når som helst kreve at uskifteboet skiftes, enten helt eller delvis. Lengstlevende tar i et slikt tilfelle arv.

Arvinger kan også kreve skifte av uskifteboet hvis lengstlevende rår over formuen på en klanderverdig måte, slik at den står i fare for å bli vesentlig redusert. En arving kan også kreve skifte dersom lengstlevende gifter seg eller har hatt samboer i minst to år, eller venter barn med samboeren. Hvis ikke boet er blitt skiftet tidligere, gjøres dette etter lengstlevende sin bortgang. Det er verdiene på skiftetidspunktet som skal legges til grunn for oppgjøret.

Forskudd på arv

Arvelater er i levende live fri til å råde over sin egen formue, også gi bort eiendeler og verdier. Det er full anledning til å gi forskudd på arv. Forskjellen mellom gave og forskudd på arv er at en gave gis bort der og da, og hensyntas ikke i arveoppgjøret. Forskudd på arv skal tas hensyn til ved arveoppgjøret – da får reglene om avkortning betydning.

Dersom man gir gave eller forskudd på arv kan giver pålegge mottaker særeie. Dette ser vi mange foreldre ønsker å gjøre når de utdeler forskudd på arv til barna sine. Det bør også tas stilling til om mottaker kan endre særeie til felleseie dersom vedkommende ønsker det, eller om mottakers ektefelle kan sitte i uskiftet bo med særeiet.

Både arveloven og ekteskapsloven inneholder bestemmelser som kan begrense muligheten i et konkret tilfelle. Før man gir forskudd på arv kan det derfor være lurt å innhente råd av advokat for å være sikker på at man følger bestemmelsene.

Offentlig eller privat skifte

Privat skifte betyr at arvingene blir enige seg imellom om hvordan eiendelene og formuen skal fordeles. Ved et privat skifte påtar en eller flere av arvingene seg gjeldsansvaret til avdøde. Det betyr at arvingene står ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg.

Dersom det er uklart, kan man innkalle kreditorer til å melde sine krav innen en frist, ellers faller kravet bort. Dette kalles preklusivt proklama. Det er viktig å fastslå hvem som faktisk er avdødes arvinger, og om det finnes et testament. Tingretten gir arvingene – eller den advokaten de velger – en skifteattest som gir råderett over eiendelene til avdøde.

Ofte ønsker arvingene bistand til booppgjøret. Vi bistår ofte arvinger i dødsboskifter som fullmektig eller testamentfullbyrder.

Når arvingene ikke ønsker ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, kan en av arvingene be tingretten gjennomføre et offentlig skifte. Offentlig skifte kan også skje hvis tingretten beslutter det av eget tiltak. Tingretten vil da som regel oppnevne en bobestyrer til å forvalte dødsboet. Utgiftene ved bobehandlingen skal dekkes av dødsboets midler.