SKILSMISSE OG SAMLIVSBRUDD
Strategisk veiledning og konfliktløsning
Å håndtere en skilsmisse eller et samlivsbrudd er som å navigere gjennom et juridisk minefelt. I tillegg er situasjonen ofte er svært krevende følelsesmessig. Advokatfirmaet Bro kan være din eller deres trygge havn gjennom denne utfordrende perioden. Uansett om du trenger bistand for din egen del eller om dere ønsker mekling for å finne ut hvordan dere skal forta den økonomiske fordelingen bistår vi dere gjennom prosessen.
Hvorfor velge oss?
Erfaring som teller: Vår erfaring med både mekling og rettsaker gir oss inngående innsikt i de utfordringene du eller dere står ovenfor.
Personlig oppfølging: Vi tar oss tid til å forstå dine unike omstendigheter og behov. Vår personlige tilnærming sikrer at du føler deg ivaretatt gjennom hele prosessen.
Alternativ konfliktløsning: Vi tror på å finne løsninger utenfor rettssalen når det er mulig. Våre advokater har bred erfaring i forhandlinger og mekling, og opptatt av å undersøke muligheten for å oppnå smidige løsninger for klientene.
Våre advokater har i tillegg også en bred prosedyreerfaring. Dersom saken ikke løses utenfor rettssystemet vil du derfor være godt ivaretatt også ved en rettslig prosess.
Kommunikasjon som bygger broer: Åpen og effektiv kommunikasjon er hjørnesteinen i vårt arbeid. Vi legger vekt på en åpen dialog gjennom hele prosessen, slik at du alltid er informert og kan ta beslutninger i tråd med dine interesser.
Velg Advokatfirmaet BRO som din pålitelige støttespiller. Vi er her så vi kan navigere gjennom dette sammen!
“Vi tar oss tid til å forstå dine behov.”
— Familieadvokatene
Ekteskapsloven
Ekteskapsloven regulerer blant annet regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap, formuesforholdet mellom ektefeller, formuesforholdet mellom ektefeller, deling av formue ved separasjon eller skilsmisse og bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse. Det kan være verdt å sette seg inn i ekteskapslovens regler, fordi det gir en forutsigbarhet i de lovreglene som gjelder for ekteskapet. Ekteskapsloven inneholder for mange informasjon som man ikke vet på forhånd.
Separasjon og skilsmisse
I de tilfellene en ektefelle ikke lenger ønsker å fortsette samlivet, kan vedkommende kreve separasjon. Den andre ektefellens samtykke er ikke nødvendig for å søke separasjon eller skilsmisse. Separasjon betyr at partene bor fra hverandre i en periode før de får innvilget skilsmisse.
Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år. Ektefellene kan også kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år, altså dersom man har vært separert uten å ha søkt om separasjonsbevilling.
Avtalefrihet
Når ektefellene har gått fra hverandre skal det på et tidspunkt foretas et økonomisk oppgjør. I denne forbindelse er det nødvendig å avklare hva som er felleseie og særeie, hva som skal likedeles og hvilke verdier partene kan holde utenfor oppgjøret.
Utgangspunktet for både ektefeller og samboere er at det er avtalefrihet mellom partene som skal gå fra hverandre, når det gjelder fordeling av formue, eiendeler og gjeld. Det innebærer at partene selv kan bestemme hvordan skifte skal gjennomføres.
Det er primært reglene i ekteskapsloven som regulerer det økonomiske oppgjør mellom ektefeller ved en skilsmisse. Dersom det er inngått en ektepakt mellom partene, vil denne gjelde. Det er imidlertid ikke alltid at ektepakten vil løse alle spørsmålene som oppstår ved et skilsmisseoppgjør, og ekteskapsloven vil da gjelde.
Hva skal deles likt?
Felleseie er en betegnelse på den formuesordningen som gjelder for ektefeller dersom de ikke har avtalt noe annet gjennom en ektepakt. For ektefeller er utgangspunktet at verdiene som ektefellene eier er felleseie. Felleseie innebærer at verdier skapt under ekteskapet deles likt ved skilsmissen, etter fradrag for gjeld.
Viktig å merke seg:
Felleseie betyr ikke sameie: Ektefellene eier fortsatt sine eiendeler hver for seg, men ved oppgjøret deles nettoverdien av eiendelene likt.
Skjevdeling: Ektefellene eier fortsatt sine eiendeler hver for seg, men ved oppgjøret deles nettoverdien av eiendelene likt.
Det må fastsettes en dato for samlivsbrudd hvor man oppsummerer ektefellenes formue og gjeld. Denne datoen kalles skjæringstidspunktet. Det man erverver etter dette tidspunktet skal ikke være en del av skilsmisseoppgjøret. Skjæringstidspunktet settes vanligvis til den datoen da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først.
Ektepakt
Alle avtaler om formuesforholdet mellom ektefeller må være laget i ektepakt for å være gyldig.
En ektepakt er en avtale mellom ektefeller som regulerer ektefellenes formue og eiendeler. Ektefellene kan forhåndsavtale i ektepakt at det ikke skal skje noen deling av hele eller deler av formuen. En slik formuesordning kalles særeie.
Det er spesielle formkrav som må være oppfylt for at en ektepakt skal være gyldig.
Særeie
Særeie er betegnelsen på formue som er unntatt fra deling ved en skilsmisse. Særeie må avtales i ektepakt for å være gyldig. Det kan foreligge ektepakt som regulerer fullt eller delvis særeie. Det vil si at avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue, deler av den ene ektefellen eller begge ektefellenes formue. Ektefellene kan også avtale at særeie kun skal gjelde i en bestemt tid, eller være betinget av at ektefellene ikke får felles barn.
Særeie kan også være bestemt av arvelater eller gavegiver, for eksempel ved at en av ektefellene har mottatt en pengegave fra sin familie og det er bestemt at dette er mottakers særeie.
Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.
Skjevdeling
Skjevdeling av midler vil si verdier som ektefellene kan holde utenfor delingen ved skilsmissen. Skjevdeling krever ikke avtale, og følger direkte av loven.
Ektefellene kan skjevdele følgende verdier: - Verdien av en formue en hadde før ekteskapet ble inngått - Verdien av en formue en har arvet i løpet av ekteskapet - Verdien av en formue en har fått i gave fra andre enn ektefellen - Verdier som faller inn under en av de tre nevnte kategoriene kalles skjevdelingsmidler. Verdien må være i behold for at en ektefelle skal kunne skjevdele midlene. Dersom midlene er i behold vil ektefellen også kunne skjevdele en eventuell verdistigning, og tilsvarende få et mindre skjevdelingskrav enn opprinnelig dersom skjevdeling midlene har tapt seg i verdi.
Fordeling av gjenstander – hvem får hva?
Når gjenstandene skal fordeles er utgangspunktet at ektefellene tar med seg det de har råderett over. Dersom ektefellene eier en gjenstand sammen, vil ektefellen som eier mer enn 75 % ha rett til å overta den. Dersom ektefellene eier en like stor del, og eiendelen er en del av felleseie, må den av ektefellene som beholder gjenstanden likevel dele verdien av det den beholder.
Samboere
For samboere gjelder ikke reglene om felleseie, skjevdeling eller særeie. Her er utgangspunktet at hver samboer eier det man selv har ervervet. Samboere kan eie ting sammen i et sameie. Samboere kan ha opprettet en samboeravtale som regulerer hvordan formue skal fordeles i forbindelse med et samlivsbrudd. Det avgjørende for samboere er å finne frem til det reelle eierforholdet når en økonomisk deling skal skje.
Det kan oppstå mange juridiske spørsmål i saker om samboeroppgjør. Vårt råd er så søke juridisk bistand slik at det økonomiske oppgjøret gjennomføres ryddig og riktig.