SÆRKULLSBARN VS. USKIFTE - HVILKE FALLGRUVER BØR MAN UNNGÅ?
Uskifte er en ordning som gir gjenlevende ektefelle rett til å utsette arveoppgjøret. Men hvis avdøde har særkullsbarn – barn fra tidligere forhold – blir reglene mer kompliserte. Mange familier opplever at uskifte skaper konflikt når særkullsbarnets rettigheter kolliderer med gjenlevende ektefelles ønsker.
Hva er uskifte?
Uskifte betyr at gjenlevende ektefelle kan overta boet og vente med å fordele arven til vedkommende selv dør. Ordningen er ment å gi trygghet, slik at ektefellen kan bli boende i bolig og beholde verdier uten å måtte selge eller dele alt umiddelbart.
Særkullsbarn må samtykke
Hovedregel: Særkullsbarn har krav på å få ut sin arv med en gang forelderen dør.
Samtykke: For at uskifte skal kunne gjennomføres, må særkullsbarnet gi skriftlig samtykke.
Uten samtykke: Arven må deles ut umiddelbart, og gjenlevende ektefelle kan ikke sitte i uskifte.
Fallgruver
Uenighet: Hvis særkullsbarn nekter samtykke, kan ektefellen måtte selge bolig eller eiendom for å utbetale arv.
Manglende avtaler: Uten testament eller tidlig dialog kan det bli vanskelige situasjoner.
Konflikter mellom barn: Felles barn og særkullsbarn kan ha ulike interesser, noe som øker risikoen for tvister.
Hvordan unngå konflikter?
Opprett testament som klargjør ønsker og gir forutsigbarhet.
Ha åpen dialog med særkullsbarn tidlig.
Vurder livsforsikring eller andre ordninger for å sikre økonomien til gjenlevende ektefelle.
Oppsummering
Særkullsbarn og uskifte er ofte en kilde til konflikt. Ved å planlegge i tide med testament og gode avtaler, kan man unngå de største fallgruvene og sikre både ektefelle og barn.
