Foreldretvist og barnefordeling

Smidig og effektiv konflikthåndtering

Når foreldre står i krevende konflikter, kan det å komme raskt til dialog være avgjørende og bidra til å dempe konfliktnivået. Familieadvokatene har høy kompetanse og er spesialister innen barnerett, barnefordeling og foreldretvister.

Hvorfor velge oss?

• Barnets beste i fokus: Vi har alltid barnets beste som overordnet hensyn.
• Erfaring: Vi har lang erfaring med alle sider av familierettslig juss, og dyp forståelse for hvordan det er å stå i konflikt i familien.
• Individuell tilnærming: Hver familiesituasjon er ulik. Vi tilpasser alltid prosessen til deres behov, og søker løsninger som fungerer for akkurat deres familie.
• Trygghet: Vi vet at slike saker er følelsesmessig krevende. Vårt mål er å skape et trygt og støttende rom i en vanskelig prosess.

Kontakt oss i Familieadvokatene dersom du står i en foreldretvist eller barnefordelingssak. Vi hjelper deg å finne løsninger som ivaretar både barnet og deg.

Familievernkontoret

Ved samlivsbrudd eller skilsmisse der det er felles barn under 16 år, må foreldrene møte til mekling ved familievernkontoret. Mange foreldre blir enige om barnefordelingen og skriver avtale med eller uten hjelp derfra. Dersom foreldrene senere ønsker endringer i fast bosted eller samvær, kan familievernkontoret også bistå.

Foreldreansvar

De aller fleste foreldre har foreldreansvar sammen, og det fortsetter som regel også etter et samlivsbrudd. Et brudd i seg selv endrer ikke foreldreansvaret.

Foreldreansvar er retten og plikten til å ta beslutninger i personlige forhold for barnet. Ved felles foreldreansvar må foreldrene være enige om blant annet:

• navn og trossamfunn
• utstedelse av pass
• valg av skole (andre enn offentlig nærskole)
• samtykke til medisinsk behandling og inngrep
• flytting til utlandet

Hvis en forelder ønsker foreldreansvar alene, kan foreldrene forsøke å avtale dette. Blir dere ikke enige, kan vi vurdere om det bør tas ut stevning til tingretten. Høyt konfliktnivå og manglende samarbeid om viktige beslutninger er forhold som kan få betydning ved vurderingen.

Fast bosted eller delt bosted

Etter samlivsbrudd står foreldrene fritt til å avtale den ordningen de mener er best for barnet. Barnet kan ha fast bosted hos den ene og samvær hos den andre, eller ha delt fast bosted.

• Fast bosted: Bostedsforelder tar avgjørelser om barnets dagligliv, som barnehage, SFO, fritidsaktiviteter og flytting innenlands (med varslingsplikt).
• Delt bosted: Foreldrene må i fellesskap ta avgjørelser om barnets dagligliv. Dette krever et visst samarbeid, geografisk nærhet og at ordningen fungerer for barnet.

Domstolen er generelt tilbakeholden med å dømme til delt fast bosted, og det stilles vilkår i forarbeidene til barneloven – blant annet at barnet som hovedregel bør være over 7 år, at foreldrene bor i nærheten av hverandre og har et tilstrekkelig godt samarbeid.

Samværsforelder har beslutningsmyndighet de dagene barnet er hos ham eller henne, i spørsmål om mat, leggetid, påkledning, lekser, venner og daglig tilsyn.

Samvær

Barnet har rett til å være sammen med begge foreldrene. Hvor mye tid barnet skal tilbringe med hver av foreldrene, avhenger av hva som er best for det enkelte barnet. Foreldrene kan selv avtale hvordan tiden skal fordeles.

De fleste velger en ordning som gir forutsigbarhet i hverdagen, og det bør også avtales fordeling av tid i ferier, høytider, bursdager og andre merkedager. Dette reguleres ofte i en samværsavtale eller foreldresamarbeidsavtale.

Samvær under tilsyn, eller ikke samvær

I noen tilfeller kan det være behov for å trygge samvær, for eksempel når det har vært lite kontakt, eller hvis det er bekymring knyttet til rus, psykisk helse eller vold.

• Støttet tilsyn: Der det er behov for støtte før eller etter samværene, eller der relasjonen mellom forelder og barn trenger å bygges opp.
• Beskyttet tilsyn: Der det skal være en person til stede under hele samværet. Brukes der det er betydelig risiko eller alvorlige bekymringer.

Samvær under tilsyn besluttes unntaksvis av retten og begrunnes særskilt, ofte for en begrenset periode. Helt unntaksvis vil retten komme til at det ikke skal være samvær i det hele tatt, for eksempel der barnet er sterkt traumatisert eller der konflikt og belastning over lang tid gjør samvær uforsvarlig.

Barnets mening

Både barneloven og Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Jo eldre og mer modent barnet er, desto større vekt skal barnets mening tillegges.

• Fra barnet er rundt 7 år skal det normalt få si sin mening i viktige spørsmål.
• Fra 12 år skal det legges stor vekt på barnets ønsker.

Foreldre som blir enige, vil ofte selv sørge for å høre barnet på en god måte. Dersom saken er i retten, vil barnet som regel bli snakket med av en sakkyndig, for å sikre at barnets stemme kommer trygt frem.

Saken tas til retten

Dersom en barnefordelingssak ikke lar seg løse utenrettslig, kan den tas inn for domstolene. Prosessen er spesielt tilrettelagt denne type saker:

• Sakene berammes raskt, og det innkalles til første rettsmøte så snart som mulig.
• Det forsøkes ofte mekling i retten med bistand fra en rettsoppnevnt sakkyndig psykolog.
• Den sakkyndige kan snakke med foreldre, barn og andre relevante personer.

Hvis dere ikke blir enige gjennom disse møtene, går saken til hovedforhandling, og det avsies dom. Barnefordelingssaker skal alltid løses ut fra hva som er best for det enkelte barnet, og psykologfaglig kompetanse er ofte sentral.

Vi ser ofte at foreldre tvister om fast bosted, delt bosted, samvær eller ønsker endring av en ordning som ikke lenger fungerer. Våre advokater har omfattende erfaring med alle barnerettslige problemstillinger og kan gi deg tydelige og trygge råd.

Kontakt oss dersom du står i en foreldretvist eller barnefordelingssak – vi hjelper deg å finne en løsning med barnets beste i sentrum.