Skilsmisse og skifte

Separasjon

I de tilfellene en ektefelle ikke lenger ønsker å fortsette samlivet, kan vedkommende kreve separasjon. Den andre ektefellens samtykke er ikke nødvendig for å søke separasjon eller skilsmisse. Separasjon betyr at partene bor fra hverandre i en periode før de får innvilget skilsmisse.

Skilsmisse/skifte

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år. Ektefellene kan også kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år, altså dersom man har vært separert uten å ha søkt om separasjonsbevilling.

*Se søknad om separasjon

Når ektefellene har gått fra hverandre skal det på et tidspunkt foretas et økonomisk oppgjør. I denne forbindelse er det nødvendig å avklare hva som er felleseie og særeie, hva som skal likedeles og hvilke verdier partene kan holde utenfor oppgjøret.

Skilsmisse/skifte- Avtalefrihet

Utgangspunktet for både ektefeller og samboere er at det er avtalefrihet mellom partene som skal gå fra hverandre, når det gjelder fordeling av formue, eiendeler og gjeld. Det innebærer at partene selv kan bestemme hvordan skifte skal gjennomføres.

Det er primært reglene i ekteskapsloven som regulerer det økonomiske oppgjør mellom ektefeller ved en skilsmisse. Dersom det er inngått en ektepakt mellom partene, vil denne gjelde. Det er imidlertid ikke alltid at ektepakten vil løse alle spørsmålene som oppstår ved et skilsmisseoppgjør, og ekteskapsloven vil da gjelde.

Skilsmisse/skifte- Felleseie – Likedeling

For ektefeller er utgangspunktet at verdiene som ektefellene eier er felleseie. Felleseie innebærer at verdier skapt under ekteskapet deles likt ved skilsmissen, etter fradrag for gjeld.

Fra dette utgangspunktet finnes det en rekke unntak. Unntak er blant annet verdier som er særeie og verdier som kan skjevdeles. Dette utdypes nærmere under.

Det må fastsettes en dato for samlivsbrudd hvor man oppsummerer ektefellenes formue og gjeld. Denne datoen kalles skjæringstidspunktet. Det man erverver etter dette tidspunktet skal ikke være en del av skilsmisseoppgjøret. Skjæringstidspunktet settes vanligvis til den datoen da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først.

Skilsmisse/skifte- Ektepakt

En ektepakt er en avtale mellom ektefeller som regulerer hva som skjer med ektefellenes formue og eiendeler når ekteskapet tar slutt. Ektefellene kan forhåndsavtale i ektepakt at det ikke skal skje noen deling av hele eller deler av formuen. En slik formuesordning kalles særeie.

Det er spesielle formkrav som må være oppfylt for at en ektepakt skal være gyldig.

Skilsmisse/skifte- Særeie

Særeie er betegnelsen på formue som er unntatt fra deling ved en skilsmisse. Særeie må avtales i ektepakt for å være gyldig. Det kan foreligge ektepakt som regulerer fullt eller delvis særeie. Det vil si at avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue, deler av den ene ektefellen eller begge ektefellenes formue. Ektefellene kan også avtale at særeie kun skal gjelde i en bestemt tid, eller være betinget av at ektefellene ikke får felles barn.

Særeie kan også være bestemt av arvelater eller gavegiver, for eksempel ved at en av ektefellene har mottatt en pengegave fra sin familie og det er bestemt at dette er mottakers særeie.

Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

Skilsmisse/skifte- Skjevdeling

Skjevdeling av midler vil si verdier som ektefellene kan holde utenfor delingen ved skilsmissen. Skjevdeling krever ikke avtale, og følger direkte av loven.

Ektefellene kan skjevdele følgende verdier:

1. Verdien av en formue en hadde før ekteskapet ble inngått

2. Verdien av en formue en har arvet i løpet av ekteskapet

3. Verdien av en formue en har fått i gave fra andre enn ektefellen

Verdier som faller inn under en av de tre nevnte kategoriene kalles skjevdeling midler. Verdien må være i behold for at en ektefelle skal kunne skjevdele midlene. Dersom midlene er i behold vil ektefellen også kunne skjevdele en eventuell verdistigning, og tilsvarende få et mindre skjevdeling krav enn opprinnelig dersom skjevdeling midlene har tapt seg i verdi.

Vederlagskrav

I ekteskapsloven er det bestemmelser som gir en ektefelle rett til vederlag ved et skilsmisseoppgjør. Hensikten er å hindre økonomisk skjevhet og sikre en reell likedeling.

Fordeling av gjenstander – hvem får hvilke eiendeler?

Når gjenstandene skal fordeles er utgangspunktet at ektefellene tar med seg det de har råderett over. Dersom ektefellene eier en gjenstand sammen, vil ektefellen som eier mer enn 75 % ha rett til å overta den. Dersom ektefellene eier en like stor del, og eiendelen er en del av felleseie, må den av ektefellene som beholder gjenstanden likevel dele verdien av det den beholder.

Samboere

For samboere gjelder ikke reglene om felleseie, skjevdeling eller særeie. Her er utgangspunktet at hver samboer eier det man selv har ervervet og det oppstår ikke et felleseie slik som for ektefeller. Samboere kan ha opprettet en samboeravtale som regulerer hvordan formue skal fordeles i forbindelse med et samlivsbrudd.

Det kan oppstå mange juridiske spørsmål i skiftesaker om økonomisk skilsmisseoppgjør eller samboeroppgjør. Vårt råd er så søke juridisk bistand slik at det økonomiske oppgjøret gjennomføres ryddig og riktig. I de tilfellene partene selv kommer til enighet vil det i mange tilfeller være formålstjenlig med juridisk rådgivning, idet ektefellene/samboerne ofte ikke vet hva man faktisk har krav på i et oppgjør. I tillegg er det nødvendigvis slik at ingen skifteoppgjør er like, og det kan være en god investering å konsultere en advokat før du signerer på en endelig skifteavtale.