KAN JEG GJØRE BARNA ARVELØSE - OG HVA KAN JEG FAKTISK GJØRE?
Spørsmålet dukker opp oftere enn mange tror: Kan jeg gjøre barna mine arveløse? Bakgrunnen kan være konflikt, brudd i relasjonen, manglende kontakt eller et ønske om å sikre ektefelle eller samboer bedre. Etter norsk arverett er hovedregelen klar: Du kan som utgangspunkt ikke gjøre barna arveløse. Men det betyr ikke at du er uten handlingsrom. Spørsmålet blir: Hva kan du faktisk foreta deg innenfor lovens rammer?
Du kan disponere den frie tredelen
Barna (livsarvingene) har krav på pliktdelsarv – 2/3 av formuen, begrenset oppad til 15 G per barn eller per barns linje.
Det betyr at du fritt kan disponere over den siste tredelen av formuen gjennom testament. Her kan du:
Tilgodese ektefelle eller samboer
La ett barn få mer enn de andre (innenfor rammen av den frie tredelen)
Gi arv til barnebarn
Testamentere midler til veldedige formål
Dette er ofte det mest praktiske virkemiddelet dersom du ønsker en annen fordeling enn lik deling mellom barna.
Du kan sette føringer for pliktdelsarven
Selv om du ikke kan frata barna pliktdelsarven, kan du bestemme hvordan arven skal gis.
Du kan blant annet fastsette i testament at:
Arven skal være mottakerens særeie
Arven skal være båndlagt frem til en viss alder
Arven skal forvaltes av en annen i en periode
Bestemme hvilke eiendeler barna skal få utlagt arven i
Dette kan være aktuelt dersom du ønsker å beskytte arven mot skilsmisse, kreditorer eller lite gjennomtenkt bruk.
For det som overstiger pliktdelsarven åpner loven for at man kan sette enda flere føringer.
Du kan gi gaver mens du lever
Mange vurderer å overføre verdier mens de lever. Det er adgang og full frihet til å gi gaver til hvem du vil mens du lever. Dette gjør at man i praksis kan forfordele.
Det er viktig å være klar over konsekvensene ved å gi bort formuen sin. Les også vår artikkel om forskudd på arv og hvorfor dokumentasjon er avgjørende.
Disposisjoner som i realiteten ikke får virkning før dødstidspunktet kan bli ansett som omgåelse av pliktdelsarven.
Obs – disposisjoner som i realiteten ikke vår virkning før dødstidspunktet er å regne som en omgåelse av pliktdelsreglene, kan bli krevd omstøtt.
Dersom du sitter i uskiftet bo er det begrensinger på denne friheten.
Når kan arverett fratas?
Det finnes snevre unntak der en arving kan miste arveretten, for eksempel ved alvorlige straffbare handlinger mot arvelater. Terskelen er høy, og det krever særskilt rettslig grunnlag.
I praksis er dette sjelden aktuelt.
Helhetlig arveplanlegging
Ofte handler ønsket om å gjøre barn arveløse egentlig om noe annet:
Ønske om å sikre ny ektefelle
Bekymring for konflikt etter dødsfall
Ulikheter i økonomisk behov mellom barna
Gamle familiekonflikter
Da kan løsningen ligge i en gjennomtenkt kombinasjon av testament, gaver, ektepakt med særeie, og eventuelt fremtidsfullmakt – fremfor et forsøk på å «stenge noen ute».
Det viktigste: Få rådgivning før du bestemmer deg
Arverett griper direkte inn i familieforhold. Uklare eller juridisk feil disposisjoner kan skape betydelige konflikter etter dødsfall.
Hos Familieadvokatene bistår vi med:
Vurdering av handlingsrommet i din situasjon
Utforming av testament
Rådgivning ved konflikter i familien
Forebygging av fremtidige arvetvister
Dersom du vurderer å endre fordelingen av arven, anbefaler at du tar kontakt med oss så tar vi en konkret gjennomgang av din familiesituasjon før du tar beslutninger.
Ofte stilte spørsmål om å gjøre barn arveløse
Kan jeg gjøre barna mine arveløse i testament?
Nei, som hovedregel kan du ikke gjøre barna arveløse. Barn har krav på pliktdelsarv, som utgjør 2/3 av formuen, begrenset oppad til 15 G per barn eller per barns linje.
Kan jeg forskjellsbehandle barna i testament?
Ja, innenfor rammen av den frie tredelen kan du forskjellsbehandle. Pliktdelsarven må likevel respekteres for hvert barn.
Kan jeg bestemme at arven skal være barnets særeie?
Ja. Du kan i testament fastsette at arven skal være mottakerens særeie.
Finnes det situasjoner der barn kan miste arveretten?
Det finnes snevre unntak, for eksempel ved alvorlige straffbare handlinger mot arvelater. Terskelen er høy, og det krever særskilt rettslig grunnlag.
Bør jeg opprette testament dersom jeg vil endre arvefordelingen?
Ja. Dersom du ønsker en annen fordeling enn det som følger av arvelovens standardregler, bør du opprette et gyldig testament. Uten testament gjelder lovens hovedregler automatisk.
