USKIFTET BO - EN PRAKTISK LØSNING MED VIKTIGE KONSEKVENSER

Når en ektefelle eller samboer dør, står den gjenlevende ofte i en krevende situasjon – både følelsesmessig og praktisk. Midt i sorgen skal man ta stilling til spørsmål om arv, bolig, økonomi og fremtid. For mange kan uskiftet bo være en løsning. Samtidig er det viktig å forstå hvilke rettigheter, plikter og risikoer som følger med før man tar valget.

Hva betyr det å sitte i uskiftet bo?

Uskifte – eller uskiftet bo – betyr at arveoppgjøret helt eller delvis utsettes, og at den gjenlevende ektefellen eller samboeren overtar avdødes formue, eiendeler og gjeld. Skiftet skjer først når den gjenlevende dør, eller dersom boet senere skiftes av lengstlevende.

I praksis innebærer dette at den gjenlevende forvalter verdiene som om de var egne, men innenfor rammene av arvelovens regler.

Hvem kan sitte i uskiftet bo?

• Ektefeller med felles barn har rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie.

• Samboere med felles barn kan sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig, man må imidlertid overta all gjeld! Dersom samboere vil utvide uskifteretten til å gjelde alt, må samboerne skrive et testament.

Felleseie og særeie – ofte misforstått

Retten til uskifte gjelder som hovedregel kun felleseie. Har ektefellene avtalt særeie i ektepakt, må det være uttrykkelig avtalt at uskifte også kan omfatte særeiet – eller at arvingene samtykker.

I denne sammenheng er det viktig å merke seg at også gjenlevendes eget særeie inngår i uskifteboet, dersom ikke annet er bestemt i ektepakt eller avtale med arvingene. Dette overrasker mange – og kan få store økonomiske konsekvenser.

Hva med særkullsbarn?

Dersom avdøde hadde særkullsbarn, har disse i utgangspunktet krav på arven sin med én gang. Er særkullsbarna myndige, kan de likevel samtykke til at gjenlevende ektefelle (stemor eller stefar) sitter i uskiftet bo også med deres arv.

I familier med både felles barn og særkullsbarn, kan løsningen bli todelt:

• Særkullsbarn får sin arv utbetalt

• Resterende arv beholdes i uskiftet bo overfor felles barn

Verdt å merke seg

Å sitte i uskiftet bo gir frihet, men ikke ubegrenset råderett:

• Man kan ikke fritt dele ut større gaver og forskudd på arv til enkelte arvinger.

• Arvinger kan kreve skifte dersom den som sitter i uskifte reduserer formuen vesentlig eller utsetter boet for betydelig tap.

• Den gjenlevende overtar også avdødes gjeld.

• Gifter den gjenlevende seg på nytt, faller retten til uskifte bort. Det samme gjelder ved nytt samboerskap som har vart i minst to år, eller hvis man får barn.

Et valg som bør tas med åpne øyne

Uskiftet bo kan være en god løsning for mange, men det er ikke alltid riktig. Reglene er detaljerte, og konsekvensene kan bli store – både for den gjenlevende og for barna.

Mange tar valget om uskifte i en sårbar situasjon, uten å ha full oversikt. Det kan føre til uønskede konflikter, økonomisk usikkerhet eller tap av verdier senere. Vi oppfordrer til å ta en prat enten mens begge lever, men i hvert fall før man fyller ut uskiftemeldingen.

Ta kontakt dersom du har spørsmål om uskiftet bo, arv eller ønsker å finne en løsning som ivaretar hele familien.

Ofte stilte spørsmål om uskiftet bo

Hva betyr det å sitte i uskiftet bo?

Å sitte i uskiftet bo betyr at arveoppgjøret etter avdøde utsettes helt eller delvis. Den gjenlevende overtar avdødes formue og gjeld, og skifte skjer først senere – typisk når den gjenlevende dør eller velger å skifte.

Hvem kan sitte i uskiftet bo?

Ektefeller med felles barn har som hovedregel rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie. Samboere med felles barn kan ha rett til uskifte for bestemte eiendeler, men reglene er snevrere enn for ektefeller.

Kan samboere sitte i uskiftet bo?

Ja, dersom samboerne har felles barn. Da kan gjenlevende samboer sitte i uskifte, men kun med felles bolig og innbo, bil og felles fritidseiendom – ikke med hele boet, slik ektefeller kan.

Gjelder uskifte også særeie?

Uskifte gjelder som hovedregel bare felleseie. Dersom det foreligger særeie i ektepakt, må det være uttrykkelig avtalt at uskifte kan omfatte særeiet, eller arvingene må samtykke.

Hva skjer hvis avdøde hadde særkullsbarn?

Særkullsbarn har som utgangspunkt rett til å få arven sin utbetalt med én gang. Den gjenlevende kan bare sitte i uskiftet bo med særkullsbarnas arv hvis de samtykker.

Hvilke begrensninger har den som sitter i uskiftet bo?

Den gjenlevende råder i stor grad som eier, men har ikke ubegrenset frihet. Man kan normalt ikke gi bort større gaver eller forskudd på arv som urimelig reduserer boet. Arvinger kan i enkelte tilfeller kreve skifte dersom verdiene reduseres vesentlig eller boet utsettes for betydelig tap.

Overtar den gjenlevende også gjeld?

Ja. Å sitte i uskiftet bo innebærer at den gjenlevende også overtar avdødes gjeld. Det er derfor viktig å vurdere både eiendeler og forpliktelser før man velger uskifte.

Hva skjer med uskifteretten hvis den gjenlevende gifter seg på nytt?

Gifter den gjenlevende seg på nytt, faller retten til uskifte normalt bort. Da må boet skiftes. Det kan også gjelde ved nytt samboerskap som har vart en viss tid, eller dersom man får barn.

Når bør man vurdere å skifte i stedet for å sitte i uskiftet bo?

Uskifte kan være praktisk, men passer ikke for alle. Dersom det er særkullsbarn, uavklart økonomi, stor gjeld eller risiko for konflikt, kan det være tryggere å skifte tidlig. En gjennomgang av konsekvensene kan gi et bedre grunnlag før man tar valget.