FORSLAG TIL NY SAMBOERLOV, HVA BLIR ANNERLEDES NÅ?

Frem til nå har det ikke vært noen generell regulering av det økonomiske forholdet mellom samboere.

Det er lagt frem enstemmig forslag om ny samboerlov i NOU 2025:6. Loven skal omhandle det økonomiske forholdet mellom samboerne under samlivet, og når det opphører.

I denne artikkelen skal vi gå nærmere gjennom forslaget, hva det innebærer, hvem det gjelder for og hvordan det rent praktisk vil være for de som omfattes av loven.

2. Bakgrunn for, og behovet for ny lov

Stadig flere lever sammen som samboere, og det er en økende utbredelse av samboerskap i samfunnet. Så mye som hvert fjerde par som i dag bor sammen er samboere.

Analyser viser at samboerforhold både har kortere varighet og er mindre stabile enn ekteskap. Felles barn spiller også en stor rolle for samlivets varighet. Loven er ment å gi beskyttelse for samboere, men også for deres barn i samliv og ved brudd.

Utvalget har lagt frem forslag om at samboerloven skal være en fravikelig lov.  Det vil si at det fortsatt er rom for at man kan velge andre løsninger, og løsninger som man mener passer best for seg og sin familie. Dette vil da måtte reguleres i en egen samboerkontrakt.

3. Hvem skal loven gjelde for?

Spørsmålet blir da hvem som omfattes av samboerloven.

Samboere defineres etter loven som to personer som lever sammen i et parforhold. Definisjonen er kjønnsnøytral.

Videre oppstilles det tre alternative tilleggsvilkår for at de to personene som lever sammen i et parforhold skal falle inn under loven. Dette er:

-  Par som har, har hatt, eller venter barn sammen

-  Par som har bodd sammen i minst 3 år

-  Par som har avtalt det. Partene må da inngå en samboeravtale der de bestemmer at loven skal gjelde

Eksempel: Lisa og Per har nettopp kjøpt leilighet sammen, og de planlegger å få barn. De ønsker at samboerloven skal gjelde for dem også i perioden før de venter barn sammen, og før de har oppfylt bo kriteriet på tre år. De setter dermed opp en samboerkontrakt der de bestemmer at lovens regler gjelder for dem og deres samliv.

4. Hvilke regler skal gjelde for samboere under samlivet?

Hovedregelen er at samboerne eier hvert sitt, og dermed har rådighet over egne eiendeler. Det skal likevel gjelde enkelte begrensninger i hva den enkelte samboer kan foreta seg når det gjelder samboernes felles bolig.

Begrensingene går ut på at en samboer som eier en fast eiendom, som brukes som felles bolig, må innhente samtykke fra den andre samboeren for å foreta enkelte handlinger, for eksempel salg og leie. 

Eksempel:

Da Lisa og Per ble samboere flyttet de sammen i en enebolig Lisa hadde kjøpt noen år tidligere. Etter å ha bodd sammen i huset i 5 år, sammen med sine felles barn på 2 og 4 år, går forholdet nå dårlig og Lisa ønsker å selge boligen til sin søster. Siden det er hun som kjøpte boligen, tenker hun at hun har rett til dette. Under lunsj på jobben snakker hun med noen kolleger om dette, og da blir hun informert om at hun må innhente samtykke fra Per for å kunne gjøre det. Det følger av ny samboerlov.

Dersom Lisa i eksempelet overfor likevel hadde valgt å selge til søsteren sin uten å be om samtykke fra Per, kunne Per krevd at salget ble omstøtt. Lisa hadde da foretatt noe hun ikke hadde rett til, og gått utenfor de begrensninger som er gitt i samboers eierrådighet over felles bolig.

4.1. Sameie for felles bolig og løsøre som er ervervet til felles personlig bruk

Felles bolig og løsøre som partene har ervervet til såkalt felles personlig bruk under samlivet skal anses å være i sameie mellom samboere. Samboerne eier tingen med en halvpart hver. Dette vil typisk være felles bolig, og løsøre som brukes i fellesskap som kjøretøy, fritidsbåter, campingvogner.

Her er det verdt å merke seg at dersom samboerne ikke ønsker å dette skal gjelde, de vil ha en annen sameiebrøk, eller de vil at kun en av dem skal eie eiendelen alene, må de inngå en samboeravtale som sier noe annet.

Dette omfatter ikke arv og gave som den ene samboer har mottatt fra andre, nettopp fordi eiendelen ikke er ervervet til felles personlig bruk.

4.2. Samboeres gjeldsansvar og opplysningsplikt

I lovforslaget er det fremsatt forslag om at en samboer ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre. Samboere kan likevel påta seg ansvar for samme gjeld, for eksempel ved kjøp av felles bolig.

Videre forslås det en regel om plikt til gjensidig forsørgelse mellom samboere. Bidrag ved penger, arbeid i hjemmet eller andre bidrag likestilles.

5. Samlivet er slutt, hvilke regler gjelder ifølge lovforslaget til samboerloven?

Vi har pr i dag ingen lovregler som sier noe om hva som gjelder mellom samboere og deling av verdier når forholdet opphører. Dette utgjør en stor forskjell fra det som gjelder for ektefeller.

Ved den nye samboerloven er det foreslått at de samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har rett til å kreve deling av verdien av eiendeler og rettigheter til felles personlig bruk.

Eksempel:

Per investerer i en felles bolig til felles personlig bruk i samlivet. Ved opphør av forholdet skal boligens nettoverdi (boligens markedsverdi fratrukket gjeld) deles mellom Per og Lisa etter endt samliv.

Eksempel:

Dersom Per kjøpte en bolig og denne var nedbetalt før Lisa flyttet inn stiller det seg annerledes. Verdien av boligen skal her ikke deles ved endt samliv. Underveis i samlivet kjøper imidlertid Per og Lisa en fritidsbolig. Denne trenger mye oppussing. Per legger ned mange timer for å pusse opp hytta, og Lisa betaler for oppussingen med oppsparte midler. Familien brukes hytta sammen i flere ferier. Ved opphør av forholdet skal nettoverdien av fritidsboligen deles mellom Per og Lisa.

5.1. Nærmere om vederlag

Etter gjeldende rett er det ingen lovfestede regler om vederlag for en samboer ved et samlivsbrudd. Ved forslaget til den nye samboerloven kan en samboer ha rett til å kreve vederlag fra den andre etter opphør av samboerskapet.

6. Nærmere om samboeravtale og behovet for å inngå det

Den nye loven oppstiller et eget tilleggsvilkår om at par som har avtalt det, omfattes av samboerloven. Dermed kan par, som hverken har, har hatt eller venter barn sammen, eller har bodd sammen i minst 3 år, men som likevel ønsker at reglene i samboerloven også skal gjelde for dem, inngå en samboeravtale der de blir enige om det.

Eksempel:

Per og Lisa har vært kjærester en stund, men har ikke bodd sammen. Nå har de kjøpt ny bolig sammen, og de skal bli samboere. De ser at samboerloven vil sikre dem en mer forutsigbar økonomisk og rettslig stilling, og de ønsker at loven skal gjelde for sitt samliv, og ved et eventuelt brudd. Siden de ikke har barn sammen, og de heller ikke oppfyller kravet om å ha bodd sammen i minst tre år, velger de å opprette en samboeravtale som sier at loven skal gjelde.  

Avtaler mellom samboere kan ha stor økonomisk betydning for partene, slik tilfellet også er for ektefeller som inngår ektepakt. Ved å opprette en samboeravtale får de skreddersydd en løsning som passer for dem.

I og med at loven er fravikelig vil en samboeravtale kunne spille en sentral rolle mellom samboerne.

Dermed blir det spennende å se om lovforslaget vil lede til at avtaler mellom samboere blir enda viktigere og enda mer utbredt enn det er i dag.

Ofte stilte spørsmål om forslaget til ny samboerlov (NOU 2025:6)

Hva er hovedformålet med forslaget?

Å regulere samboeres økonomiske forhold – både under samlivet og ved opphør – for å skape forutsigbarhet og beskytte samboere og deres barn.

Gjelder dette som lov nå?

Nei. Dette er et lovforslag (NOU 2025:6). Reglene er ikke vedtatt og kan bli endret før eventuell ikrafttredelse.

Hvem omfattes av forslaget?

To personer som lever i parforhold og som enten (1) har/har hatt/venter barn, (2) har bodd sammen i minst 3 år, eller (3) avtaler at loven skal gjelde i en samboeravtale.

Er forslaget fravikelig?

Ja. Partene kan avtale andre løsninger i en samboeravtale som overstyrer lovens utgangspunkt der dette er tillatt.

Hva er hovedregelen om eierskap under samlivet?

Hver samboer eier sitt. Det foreslås likevel begrensninger i råderetten over felles bolig – for eksempel krav om samtykke fra den andre ved salg eller utleie.

Hva menes med sameie i felles bolig og løsøre?

Eiendeler ervervet til felles personlig bruk (f.eks. bolig, bil, båt, campingvogn) skal anses som sameie 50/50, med mindre samboeravtale bestemmer noe annet. Arv og gaver til én part faller normalt utenfor.

Hvordan er reglene om gjeld og forsørgelse?

Én samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre, men de kan være medansvarlige for samme lån (f.eks. bolig). Det foreslås plikt til gjensidig forsørgelse – verdsettes som penger, arbeid i hjemmet m.m.

Hva gjelder ved brudd – skal verdier deles?

For samboere som har/har hatt/venter barn, kan det kreves deling av nettoverdien av eiendeler og rettigheter til felles personlig bruk ervervet under samlivet.

Hva hvis boligen var kjøpt før samlivet?

Utgangspunktet er at verdien ikke deles. Men eiendeler som senere erverves til felles personlig bruk (f.eks. fritidsbolig) kan bli delingsgjenstand ved opphør.

Kommer det en vederlagsregel?

Ja, forslaget åpner for at en samboer kan kreve vederlag etter brudd i visse tilfeller. Detaljene fastsettes i lovteksten/bestemmelsene ved vedtak.

Kan vi «melde oss inn» før vi oppfyller 3-årskravet?

Ja. Partene kan avtale i en samboeravtale at loven skal gjelde for dem, selv om de ikke har barn og ikke har bodd sammen i tre år ennå.

Hvorfor anbefales samboeravtale også med ny lov?

Fordi loven er fravikelig. En skreddersydd samboeravtale kan tilpasse sameiebrøk, avklare eierskap til bolig/løsøre og regulere økonomien ved brudd.