EKTEFELLERS FELLES OPPLYSNINGSPLIKT OVERFOR HVERANDRE

De fleste ektepar deler livet tett sammen, fra hus og hjem til fritid og økonomi. Men det er svært ulikt hvor mye man faktisk vet om hverandres økonomi. Kan man kreve innsyn i den andres økonomi, og hvor langt går en slik rett? Hva skjer dersom den ene parten ikke er villig til å legge alle kortene på bordet? Svaret finner vi i ekteskapsloven § 39.

Lovens utgangspunkt

Bestemmelsen i ekteskapsloven § 39 slår fast at:

«Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om, eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. En ektefelle kan også kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning.»

Kort sagt: ektefeller har ikke bare en moralsk, men også en lovpålagt plikt til åpenhet om økonomien.

Hvorfor finnes regelen?

Formålet er å sikre åpenhet og tillit, både i det daglige samlivet og når forholdet opphører. Innsynsretten er særlig viktig i to situasjoner:

1.           Ved vurdering av underholdsplikt, altså når den ene kan kreve økonomisk støtte fra den andre.

2.           Ved samlivsbrudd, når ektefellenes formue skal deles.

Men bestemmelsen gjelder generelt, og kan brukes også mens ekteskapet består. Som det er sagt i forarbeidene (NOU 1987:30 s.105), er det en regel som skal «sikre åpenhet mellom ektefellene i økonomiske spørsmål», nettopp fordi lovgiver har ansett at det har en verdi.

Hvilke opplysninger kan kreves?

I praksis innebærer innsynsretten at man kan få opplysninger som gir et riktig bilde av ektefellens økonomiske stilling. Dette omfatter blant annet:

•            Innestående på bankkonti

•            Verdianslag på fond, aksjer, selskaper

•            Gjeldsforpliktelser, f.eks. boliglån eller forbrukslån

•            Kausjonsansvar og sikkerhetsstillelser for tredjepersoner

•            Vilkår knyttet til forpliktelser, som renter og nedbetalingsplaner.

Har ektefellen stilt sikkerhet for barnas boliglån eller tatt opp kredittkortgjeld, kan den andre ektefellen kreve opplysninger om dette.

Alle institusjoner som nevnes i loven er pliktige til å gi ut opplysningene. Hva som regnes som finansieringsvirksomhet, fremgår av finansforetaksloven § 2-1. Dette medfører altså at alle banker og låneinstitusjoner skal gi ut opplysninger. Selv om lån hos arbeidsgiver eller kredittselger ikke omfattes av finansforetaksloven, kan ektefeller likevel også kreve opplysninger fra disse. Opplysninger kan også kreves fra forsikringsselskaper, jf. forsikringsavtaleloven. «Andre som har midler til forvaltning» omfatter bl.a. advokater som forvalter klientmidler. Det skal ikke kreves betaling for å oppfylle plikten, opplysningene skal utleveres kostnadsfritt.

Når mistanken om skjulte midler oppstår

Bestemmelsen har også betydning der det er mistanke om skjult formue.

Dersom en ektefelle frykter at den andre har skjult midler i utenlandske banker, kan han eller hun kreve at ektefellen utsteder en fullmakt som gir innsyn i disse kontoene. Nekter ektefellen å utstede en slik fullmakt, kan vedkommende i ytterste konsekvens ilegges tvangsmulkt for å oppfylle opplysningsplikten. Det er i så fall retten og namsmyndighetene som kan ilegge tvangsmulkt for å ikke oppfylle en slik plikt, jf RG 1996 s 427 (Agder). Slik sikres at en ektefelle ikke kan skjule midler i skatteparadiser eller utenlandske banker for å unndra dem fra deling.

Et eksempel fra praksis

Bankklagenemnda har behandlet en sak (BKN-97015) som viser hvor grensen går. I denne saken krevde en ektefelle å få utlevert kontoutskrifter fra den andres konto. Nemnda slo fast at ektefellen hadde rett til å få vite saldoen på kontoen, men ikke detaljerte transaksjoner. Innsynsretten gjelder altså økonomisk stilling, men ikke nødvendigvis fullt innsyn i kontobevegelser.

Gjelder ikke for samboere – ennå

Samboere har i dag ingen tilsvarende rett til innsyn i hverandres økonomi. Dette skaper ofte utfordringer ved samlivsbrudd.

I et nytt lovforslag er det imidlertid foreslått en lignende opplysningsplikt, nettopp for å styrke samboeres rettsstilling. Blir lovforslaget vedtatt, vil samboere kunne kreve innsyn på samme måte som ektefeller, og vi får en rettsutvikling som styrker samboernes rett på dette området.

Hva med arvinger i uskiftebo?

Et annet spørsmål er om arvinger har en tilsvarende rett til innsyn i gjenlevende ektefelles økonomi når vedkommende sitter i uskiftebo. Hovedregelen er at svaret er nei. Arvingene har ingen lovbestemt innsynsrett. Det finnes heller ingen ulovfestet regel som gir dem en slik adgang.

Grunnen er at gjenlevende ektefelle «rår som en eier» over uskifteboet. En innsynsrett for arvingene ville være et inngrep i denne råderetten og må derfor ha lov- eller avtalegrunnlag.

Men dersom uskifteboet hviler på samtykke fra særlivsarvinger etter førstavdøde, kan de stille vilkår for samtykket. Et slikt vilkår kan være at de får tilsendt skattemelding, kontoutskrifter eller andre former for økonomisk innsyn. På denne måten kan arvingene sikre en form for kontroll, men kun gjennom avtale – ikke som en lovbestemt rett.

Viktig virkemiddel

Ekteskapsloven § 39 er et viktig virkemiddel for å ivareta økonomisk åpenhet mellom ektefeller. Bestemmelsen sikrer at ingen kan holde tilbake sentrale økonomiske opplysninger når dette har betydning for den andre ektefellen. Samtidig setter den grenser for hvilke detaljer som kan kreves, slik at balansen mellom innsyn og privatliv opprettholdes.

Ofte stilte spørsmål om ektefellers innsynsrett og opplysningsplikt (§ 39)

Hva sier ekteskapsloven § 39?

Ektefeller plikter å gi hverandre nødvendige opplysninger for å vurdere den økonomiske stillingen. Man kan kreve opplysninger fra ektefellen, skattemyndighetene og relevante finans- og forsikringsinstitusjoner.

Hvorfor finnes regelen?

Formålet er å sikre åpenhet og tillit i samlivet og ved opphør (underholdsplikt og deling ved samlivsbrudd). Regelen skal motvirke skjulte verdier og gi et riktig bilde av økonomien.

Hvilke opplysninger kan kreves?

Opplysninger som gir et reelt bilde av økonomien, som bankinnskudd, verdier i fond/aksjer/selskaper, gjeld, kausjon/sikkerhetsstillelser og vilkår (renter, nedbetaling). Opplysningene skal utleveres kostnadsfritt.

Gjelder retten også detaljerte kontoutskrifter?

Som hovedregel kan man kreve saldo og nødvendige nøkkelopplysninger. Full innsyn i alle transaksjoner er ikke alltid påkrevd dersom det ikke er nødvendig for å vurdere økonomisk stilling.

Hva hvis det er mistanke om skjulte midler?

Ektefellen kan kreve at den andre utsteder fullmakt for innsyn, også i utenlandske kontoer. Nektes dette, kan opplysningsplikten håndheves med tvangsmulkt via retten/namsmyndighetene.

Hvilke institusjoner må gi ut opplysninger?

Skattemyndighetene, banker og andre finansforetak, forsikringsselskaper og «andre som har midler til forvaltning» (blant annet advokater som forvalter klientmidler).

Gjelder tilsvarende innsynsrett for samboere?

Nei, ikke i dag. Det er foreslått regler som kan gi samboere en lignende opplysningsplikt, men dette er ikke vedtatt per nå.

Har arvinger innsyn i uskiftebo?

Som hovedregel nei. Gjenlevende råder som eier. Dersom uskifte hviler på samtykke fra særlivsarvinger, kan innsyn avtales som vilkår (f.eks. å få skattemelding/kontoutskrifter).

Hva gjør jeg hvis ektefellen nekter å gi opplysninger?

Be skriftlig med henvisning til § 39. Ved fortsatt nekt kan du be om bistand fra advokat og begjære tvangsmulkt/håndheving via retten eller namsmyndighetene.