HVA ER SÆRKULLSBARN OG HVORFOR ER DET VIKTIG VED ARV?

 Egentlig heter det særlivsarving, og det er faktisk et mer presist ord fordi vi bruker det kun i sammenheng hvor man snakker om arv og arverett. Det betyr ganske enkelt barn du eller din partner har fra tidligere forhold. I det videre vil vi bruke betegnelsen særkullsbarn, da det er dette folk bruker i dagligtalen.  Så - hvorfor er dette så viktig i arverettslig sammenheng?

Jo, fordi særkullsbarn har like stor rett på arv som felles barn, og står i en særstilling når man planlegger arv i moderne familier med “dine, mine og våre” barn.

Har du særkullsbarn fra et tidligere forhold, oppstår det flere spørsmål enn for dem som kun har felles barn. Her får du en oversikt over de viktigste reglene om arv til særkullsbarn, felles barn og ektefellers rettigheter – slik at du kan planlegge et ryddig og rettferdig arveoppgjør.

Dette er særlig viktig i forhold til ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo.
Særkullsbarnet har nemlig rett på arv med en gang du dør, og må derfor samtykke dersom ektefellen skal få sitte i uskifte.

Hva er særkullsbarn, og hvorfor er det viktig ved arv?

Et særkullsbarn er et barn som én av ektefellene har fra et tidligere forhold. Når én eller begge ektefeller har særkullsbarn, utløser det flere regler i arveloven. Både reglene om arv og reglene om skifte eller uskifte er annerledes enn dersom det bare finnes felles barn.

Å hensynta særkullsbarns arverett er avgjørende for å unngå konflikter – og for å sikre at både barna og den gjenlevende ektefellen blir ivaretatt.

Pliktdelsarv

Alle barn – både felles barn og særkullsbarn – har krav på pliktdelsarv etter sin forelder. Pliktdelsarven utgjør to tredeler (2/3) av arvelaters verdier. Denne delen skal barna dele mellom seg. Pliktdelen er alltid oppfylt ved 15 G (folketrygdens grunnbeløp) per barn.

Gjenlevende ektefelle

Den gjenlevende ektefellen har krav på ektefellearv.
Ektefellen kan sitte i uskiftet bo med fellesbarna, men ikke med særkullsbarn uten deres skriftlige samtykke. Særkullsbarnet kan sette vilkår for samtykket, for eksempel begrense ektefellens rett til å ta opp lån eller selge boligen.

Hvis særkullsbarnet ikke samtykker til uskifte, skal arven etter forelderen utbetales med en gang.

Felleseie og særeie

Har ektefellene felleseie, deles verdiene likt mellom gjenlevende og avdøde. Det som tilfaller avdøde utgjør dødsboet, som deretter fordeles mellom arvingene.

Dersom ektefellene har særeie, skal dette holdes utenfor delingen. Reglene om skjevdeling kan også påvirke resultatet – for eksempel hvis en av partene har tatt med seg verdier inn i ekteskapet eller mottatt arv eller gave.

Arveoppgjør med særkullsbarn - Hvordan kan man sikre en god løsning?

Arveoppgjør med særkullsbarn kan fremstå litt komplisert. Det er noe vi alltid anbefaler at man søker rådgivning om konkret og lar seg sjelden kopiere til andre familier. Dette er fordi man eier ulike verdier, man har ulike relasjoner – nære eller distanserte, man har ulikt forhold til penger og behovene er forskjellige. En del gjenlevende ektefeller er redde for å bli kastet ut av boligen. De glemmer ofte at de selv også har rett på arv fra avdød ektefelle og at de selv eier en halvpart av boligen. Gode livsforsikringer kan også bidra til å løse opp i trang økonomi dersom den ene skulle gå bort mens for eksempel barna er små. Ektepakter kan også avhjelpe i denne kabalen.

Arv i familier med særkullsbarn handler ofte om å finne balanse – mellom ønsket om å ta vare på ektefellen og å gi barna det de har krav på.

Ofte brukes en kombinasjon av testament og ektepakt for å regulere dette på en god måte.

Dette er skreddersøm – og vi hjelper ofte familier med å finne gode løsninger ut fra hva de mener er de viktigste hensynene.  

Testament og ektepakt – slik kan du sikre både særkullsbarn og ektefelle

Et godt utformet testament  og ektepakt kan:

• Klargjøre fordelingen mellom særkullsbarn, felles barn og gjenlevende ektefelle

• Tilpasse eller avgrense skjevdelingskrav og redusere risiko for tvister

• Beskytte særkullsbarns arv

Kontakt oss i dag

Et testament og en ektepakt gir trygghet og forutsigbarhet for alle parter.
Vi hjelper deg gjerne med å identifisere interessene i saken og utarbeide dokumentene.

Vi har bred erfaring med arverett, testamenter, ektepakter og oppgjør mellom særkullsbarn og ektefeller.
Vår rådgivning er praktisk, tydelig og trygg – slik at du kan gjøre arveplanleggingen konkret og uten usikkerhet.

…eller har andre spørsmål om arv og særkullsbarn?
Ring oss på 98605871 eller kontakt oss for en uforpliktende prat.

La Familieadvokatene hjelpe deg med å legge klare planer – så slipper du bekymringer for fremtidig arveoppgjør.

Ofte stilte spørsmål om særkullsbarn og arv

Hva er et særkullsbarn?

Et særkullsbarn er et barn som en av ektefellene eller samboerne har fra et tidligere forhold.

Arver særkullsbarn alltid med en gang?

Ja, som hovedregel har særkullsbarn krav på å få utbetalt arven ved sin forelders død. De kan likevel samtykke til at gjenlevende ektefelle sitter i uskifte, og eventuelt stille vilkår for dette.

Hvor stor er pliktdelsarven?

Pliktdelsarven utgjør to tredeler av arvelaters formue, men aldri mer enn 15 G per barn.

Kan vi sikre lengstlevende bedre med testament?

Ja. Et testament kan gi ektefellen større trygghet og forutsigbarhet, og ofte kombineres dette med en ektepakt. Da vet man hva som gjelder, og kan planlegge økonomien deretter.

Hvordan fordeles innbo og løsøre?

Dette fordeles etter arveloven, testament og praktiske hensyn. Det er mulig å avtale bruks- eller fortrinnsrett til enkelte eiendeler. Alt bør være skriftlig for å unngå misforståelser.

Bør forskudd på arv dokumenteres?

Ja. Et gavebrev bør alltid skrives, slik at det er tydelig om gaven skal regnes som forskudd på arv eller ikke. Det skaper trygghet og forutsigbarhet for alle i familien – og forebygger konflikt.