
Skifte av dødsbo
Når et liv skal gjøres opp
Når noen dør, blir det igjen et hjem, en økonomi og mange minner. Arvingene skal ta stilling til gjeld, bolig og hvem som skal ha hva – ofte mens sorgen er ny. Et dødsbo kan gjøres opp raskt og i enighet. Det kan også bli starten på konflikter som varer i årevis.
Hva er skifte av dødsbo?
Et dødsbo er alt den avdøde etterlater seg: bolig, hytte, bankinnskudd, aksjer, bil og innbo – men også lån, regninger og andre forpliktelser. Skiftet er prosessen der gjelden gjøres opp, og det som er igjen, fordeles mellom arvingene etter loven og et eventuelt testament.
På papiret er dette en praktisk oppgave. I virkeligheten handler det om mye mer. Barndomshjemmet skal tømmes. Søsken som har levd ulike liv, skal bli enige. Kanskje har ett av barna stilt opp for mor eller far de siste årene, mens et annet bor langt unna. Kanskje er det en ny ektefelle eller samboer i bildet, eller barn fra flere forhold.
Gamle forventninger og følelser kommer ofte til overflaten. Det er sjelden pengene alene det handler om, men om hva som oppleves rettferdig.
Privat skifte, offentlig skifte eller uskifte?
Innen 60 dager etter dødsfallet må arvingene gi tingretten beskjed om hvordan boet skal gjøres opp. Det er i hovedsak tre veier:
- Privat skifte er det vanligste. Arvingene gjør opp boet selv og får en skifteattest som gir dem rett til å disponere over boet. Samtidig tar de på seg ansvaret for avdødes gjeld. Det følger av arveloven at alle arvingene må være enige om det som skal gjøres.
- Offentlig skifte betyr at tingretten tar ansvaret for oppgjøret, ofte ved å oppnevne en advokat som bobestyrer. Arvingene hefter ikke personlig for gjelden. Til gjengjeld tar det gjerne lengre tid, og kostnadene må dekkes av boet.
- Uskifte er aktuelt når avdøde etterlater seg ektefelle, eller samboer med felles barn. Da kan skiftet utsettes til den gjenlevende selv dør.
Hva skal skje i et skifte?
Et dødsbo gjøres sjelden opp på noen uker. Dette er noe av det som må på plass:
- Oversikt over eiendeler og gjeld. Bankkontoer, eiendom, aksjer, forsikringer, lån og løpende avtaler. Noe er lett å finne, annet dukker opp etter hvert.
- Avklaring av hvem som arver. Hvem er arvinger etter loven? Finnes det testament, ektepakt eller tidligere gaver som påvirker fordelingen?
- Ektefellens eller samboerens rettigheter. Er det en gjenlevende ektefelle, skal felleseiet normalt deles først, før arven fordeles.
- Verdsettelse og fordeling. Hva er boligen, hytta og innboet verdt? Skal noe selges, eller skal en arving overta?
- Skatt og praktiske oppgaver. Dødsboet skal levere skattemelding, og hjemmel til eiendom må overføres. Det er ikke arveavgift i Norge, men den som arver, overtar avdødes skattemessige verdier. Det kan få betydning ved et senere salg.
- Et skriftlig skifteoppgjør. Arvingene bør ha en skriftlig oversikt over hvordan boet er gjort opp, som alle stiller seg bak.
Spørsmål mange lurer på
De fleste dødsbo gjøres opp uten store konflikter. Men nesten alle familier møter spørsmål de ikke har tenkt på før. Dette er noen av dem vi oftest møter.
Når søsken ikke er enige
Hva skjer når én arving vil selge og en annen vil vente? Hvem bestemmer når alle må være enige? Og hvordan holder man familien sammen når uenigheten handler om mer enn penger?
Når barndomshjemmet eller hytta skal fordeles
Kan ett av søsknene overta, og til hvilken pris? Hva om flere vil ha det samme? Og hva skjer med eiendeler som har stor følelsesmessig verdi, men liten markedsverdi?
Når noen har fått mer enn andre
Har et av barna fått hjelp til boligkjøp, eller tatt seg av mor eller far i mange år? Skal det telle med i oppgjøret? Og hvem husker hva som egentlig ble sagt?
Når det finnes et testament
Er testamentet gyldig? Hva betyr formuleringene i praksis? Og hva gjør man hvis testamentet oppleves urettferdig, eller går på tvers av det barna har krav på?
Når det er en ny ektefelle eller samboer
Hvilke rettigheter har stemor eller stefar? Hva tilhører den gjenlevende, og hva er avdødes? Og hvordan gjør man opp et bo der arvingene knapt kjenner hverandre?
Når økonomien er uoversiktlig
Kan det finnes gjeld eller kausjoner ingen vet om? Hva er risikoen ved å velge privat skifte? Og hva skjer hvis avdøde drev eget foretak?
Når en arving bor i utlandet, er mindreårig eller ikke er i stand til å ivareta seg selv
Hvordan får man underskrifter og samtykker på plass? Når må statsforvalteren involveres? Og hvem ivaretar interessene til den som ikke kan gjøre det selv?
Når ingen har tid eller krefter
Hvem skal gjøre jobben? Hva om én arving gjør alt arbeidet, mens de andre bare venter på utbetalingen? Og hvor lang tid tar det egentlig?
Snakk med oss tidlig i prosessen
Mange av valgene i et dødsbo tas de første ukene etter dødsfallet. Vi hjelper arvingene med å få oversikt, avklare rettighetene og gjøre opp boet – enten dere er enige og vil ha det gjort riktig, eller står fast. Vi kan bistå én arving, flere arvinger sammen, gjøre opp hele boet som fullmektig eller hjelpe familien til å bli enige gjennom mekling.
Timeprisene våre finner du under priser.
Ta kontaktOfte stilte spørsmål om skifte av dødsbo
Hva er forskjellen på privat og offentlig skifte?
Ved privat skifte gjør arvingene opp boet selv og tar på seg ansvaret for avdødes gjeld. Ved offentlig skifte styrer tingretten oppgjøret, gjerne med en advokat som bobestyrer. Da hefter ikke arvingene personlig for gjelden.
Hvor lang tid har vi på oss til å bestemme oss?
Arvingene må gi tingretten beskjed innen 60 dager etter dødsfallet. Fristen kan utsettes dersom avtaler eller andre forhold tar tid å få på plass.
Hva er en skifteattest?
Skifteattesten er dokumentet fra tingretten som viser hvem som har overtatt boet. Den gir arvingene rett til å disponere over bankkontoer, eiendom og andre verdier.
Er vi ansvarlige for gjelden til avdøde?
Ved privat skifte hefter arvingene personlig og solidarisk for avdødes gjeld. Arvingene kan be tingretten utstede et proklama, et offentlig varsel der kreditorene må melde kravene sine innen en frist.
Må alle arvingene være enige?
Ja. Ved privat skifte må beslutningene tas i enighet. Blir arvingene ikke enige, kan tvisten bringes inn for tingretten, eller boet kan gå over til offentlig skifte.
Kan foreldre testamentere bort alt fra barna?
Nei. Barn har krav på en pliktdel: to tredeler av formuen, men begrenset til 15 G per barn. Resten kan fordeles fritt i testament.
Teller gaver og forskudd på arv med i oppgjøret?
Det beror på hva som ble bestemt eller forutsatt da gaven ble gitt. Dette er et av de punktene der uenighet oftest oppstår. Her anbefaler vi alltid å søke råd.
Kan en av arvingene overta boligen eller hytta?
Ja, hvis arvingene blir enige om det og om prisen. En gjenlevende ektefelle kan ha særlige rettigheter til å overta bolig og innbo.
Må vi betale arveavgift?
Nei, arveavgiften ble fjernet i 2014. Den som arver, overtar likevel avdødes skattemessige verdier, og det kan gi skatt ved et senere salg.
Hvor lang tid tar et skifte?
Det varierer. Et enkelt bo kan gjøres opp på noen måneder. Med eiendom, gjeld eller uenighet tar det ofte lengre tid.