Uskiftet bo – gjenlevende ektefelle eller samboer

Uskiftet bo

Når livet skal gå videre, men arven venter

Når ektefellen eller samboeren din dør, kommer spørsmålene om arv før sorgen har lagt seg. Skal barna ha sin del nå? Kan du bli boende? Hva gjør man med huslånet? Uskiftet bo gjør det mulig å utsette arveoppgjøret. Men valget får følger for deg og for barna – ofte i mange år fremover.

Hva er uskiftet bo?

Å sitte i uskifte betyr at arveoppgjøret etter den som døde, utsettes. Den gjenlevende overtar fellesboet udelt – bolig, sparepenger, bil og innbo, men også gjelden. Arven til barna blir stående i boet til den gjenlevende selv dør, eller velger å skifte tidligere.

For mange er dette den naturlige løsningen. Man har bygget opp noe sammen gjennom et langt liv, og det kjennes riktig at den som blir igjen, kan fortsette som før. Huset skal ikke selges, og barna skal ikke få utbetalt arv mens mor eller far fortsatt trenger verdiene.

Men livet etter et dødsfall står ikke stille. Den gjenlevende kan leve i 20 eller 30 år til. Det kan komme en ny kjæreste, et behov for å flytte, sykdom eller ønske om å hjelpe ett av barna med boligkjøp. Familien kan også være mer sammensatt enn den var for en generasjon siden, med barn fra tidligere forhold og nye partnere. Det er i disse overgangene spørsmålene om uskifte gjerne dukker opp.

Hvem kan sitte i uskifte?

  • Ektefeller med felles barn har etter arveloven rett til å sitte i uskifte med felleseiet. Barna trenger ikke samtykke.
  • Ektefeller der avdøde har særkullsbarn – barn fra et tidligere forhold – kan bare sitte i uskifte med særkullsbarnets arv hvis særkullsbarnet samtykker. Er særkullsbarnet mindreårig, må både vergen og statsforvalteren samtykke.
  • Ektefeller uten barn kan også sitte i uskifte. Ofte kan det likevel være mer praktisk å opprette et testament der dere arver hverandre fullt ut, og der dere bestemmer hvem arven skal gå videre til når begge er døde.
  • Samboere med felles barn kan sitte i uskifte, men i et smalere omfang enn ektefeller: med felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig. All gjeld følger med.
  • Samboere uten felles barn har ingen rett til uskifte.
  • Særeie inngår som hovedregel ikke i uskifteboet uten at det er avtalt i ektepakt, eller at arvingene samtykker. Samtidig kan den gjenlevendes eget særeie bli trukket inn i boet. Dette er et av punktene som oftest overrasker.

Hva innebærer det å sitte i uskifte?

Den som sitter i uskifte, råder i stor grad over boet som en eier. Du kan bo i huset, bruke sparepengene og selge bilen. Men friheten har grenser:

  • Du overtar gjelden. Også gjeld du ikke visste om, eller som avdøde hadde alene.
  • Gaver er begrenset. Du kan ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i misforhold til formuen uten samtykke fra arvingene.
  • Arvingene kan kreve skifte dersom formuen reduseres vesentlig eller utsettes for betydelig tap.
  • Nytt ekteskap krever skifte først. Også et nytt samboerforhold som har vart en tid, eller der dere får barn sammen, kan gi arvingene rett til å kreve skifte.
  • Uskifte må velges innen en frist. Tingretten skal ha melding om at du overtar boet uskiftet innen 60 dager etter dødsfallet. Fristen kan utsettes dersom avtaler eller andre forhold tar tid å få på plass.

Verdt å merke seg: Uskifte er ikke en enten-eller-beslutning. Det er mulig å skifte delvis, og det er mulig å skifte senere. Men noen valg er vanskelige å omgjøre når de først er tatt.

Vi anbefaler alltid å søke råd og se på de ulike mulighetene før man bestemmer seg. Vi bistår med rådgivning for begge scenarioer og gir deg oversikt over hva gjenlevende bør tenke på før valget tas. Dette er særlig lurt dersom man er ung når partneren dør.

Spørsmål mange står i

Uskifte handler sjelden bare om juss. Det handler om familie, trygghet og rettferdighet – og om hva som skjer når livet endrer seg. Dette er noen av spørsmålene vi oftest møter.

Når det er særkullsbarn i familien

Skal særkullsbarnet ha arven sin nå, eller vente? Hva om det ikke er nok penger til å betale ut uten å selge boligen? Og hva skjer med forholdet mellom steforelder og særkullsbarn dersom spørsmålet blir betent?

Når det kommer en ny kjæreste

Hva betyr det for uskiftet om dere flytter sammen? Når må boet skiftes? Og hvordan snakker man med voksne barn om at mor eller far har funnet en ny partner?

Når ett av barna trenger hjelp

Kan du gi et barn penger til egenkapital mens du sitter i uskifte? Hva tenker de andre barna om det? Og hvordan blir det regnet inn når arven en gang skal fordeles?

Når boligen ikke lenger passer

Kan du selge huset og kjøpe noe mindre? Hva med hytta som barna er glade i? Hvem bestemmer over eiendeler som har stor følelsesmessig verdi?

Når helsen svikter

Hvem tar beslutningene om du ikke lenger klarer det selv? Hvordan forvaltes et uskiftet bo hvis du blir syk eller rammet av demens? Og hva skjer om barna er uenige om hvordan det bør gjøres?

Når økonomien er uoversiktlig

Hadde avdøde gjeld, kausjoner eller forpliktelser du ikke kjenner til? Hva betyr særeie i ektepakten for hva som inngår i boet? Og hva skjer med verdier som er blandet sammen gjennom mange år?

Når du lurer på om uskifte i det hele tatt er riktig

Er det bedre å skifte med én gang? Hva betyr valget for deg – og for barna – om 10 eller 20 år?

Når den lengstlevende dør

Et uskiftet bo må skiftes en gang. Som hovedregel deles boet da likt mellom arvingene etter hver av ektefellene. Har dere bare felles barn, merkes dette ofte lite. I sammensatte familier kan det få stor betydning. Et testament vil også være førende for hvordan boet skal skiftes til slutt. Derfor ønsker ofte særkullsbarn som skal samtykke til uskifte, å ha innsyn i testamenter, ektepakter og annet som kan være førende for fordelingen.

Det er også her konfliktene gjerne kommer til overflaten. Hva var boet verdt da første ektefelle døde, og hva er det verdt nå? Ble det gitt gaver eller forskudd til noen av barna underveis? Har den lengstlevende skrevet testament mens den satt i uskifte – og hva kan et slikt testament egentlig bestemme over? Spørsmål som aldri ble avklart mens begge foreldrene levde, må nå løses av søsken, eller av særkullsbarn og stesøsken.

Snakk med oss før du bestemmer deg

Valget om uskifte tas ofte i en sårbar periode, kort tid etter et dødsfall. Vi hjelper deg med å få oversikt over hva valget betyr i din familie – enten du står i det nå, eller vil planlegge mens begge lever. Vi bistår gjenlevende, barn og særkullsbarn, og kan også hjelpe familien til å bli enige gjennom mekling.

Timeprisene våre finner du under priser.

Ta kontakt

Ofte stilte spørsmål om uskiftet bo

Hva betyr det å sitte i uskiftet bo?

Det betyr at arveoppgjøret etter avdøde utsettes. Den gjenlevende overtar fellesboet udelt, både eiendeler og gjeld. Boet skiftes først når den gjenlevende dør eller velger å skifte.

Hvem kan sitte i uskifte?

Ektefeller kan sitte i uskifte med felleseiet. Har avdøde særkullsbarn, kreves samtykke fra dem. Samboere med felles barn kan sitte i uskifte med felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig. Samboere uten felles barn har ingen rett til uskifte.

Kan vi sitte i uskifte hvis vi ikke har barn?

Ektefeller uten barn kan også sitte i uskifte. Ofte er det likevel mer praktisk med et testament der dere arver hverandre fullt ut, og der dere bestemmer hvem arven skal gå videre til når begge er døde.

Hva er fristen for å velge uskifte?

Tingretten skal ha melding innen 60 dager etter dødsfallet. Fristen kan utsettes dersom avtaler eller andre forhold tar tid å få på plass.

Må særkullsbarn samtykke til uskifte?

Ja. Særkullsbarn har som hovedregel rett til å få arven sin med en gang. Uten samtykke må arven deres gjøres opp, men man kan fortsatt sitte i uskifte med resten overfor felles barn. Særkullsbarn kan også sette vilkår for samtykket.

Overtar jeg gjelden til avdøde?

Ja. Den som sitter i uskifte, overtar også avdødes gjeld. Derfor bør du ha oversikt over økonomien før du bestemmer deg.

Kan jeg gi gaver eller forskudd på arv mens jeg sitter i uskifte?

Ikke fritt. Som en god hovedregel må gjenlevende ha samtykke fra arvingene eller dele ut likt. Her anbefaler vi å søke råd.

Hva skjer hvis jeg gifter meg på nytt eller får en ny samboer?

Før du gifter deg på nytt, må boet skiftes. Et nytt samboerforhold som har vart en tid, eller der dere får barn sammen, kan også gi arvingene rett til å kreve skifte.

Kan jeg skifte senere, eller bare delvis?

Ja. Du kan når som helst velge å skifte, helt eller delvis. Hva som lønner seg, beror på en konkret vurdering av familien og økonomien.

Hva skjer når den lengstlevende dør?

Da skiftes uskifteboet. Som hovedregel deles det likt mellom arvingene etter hver av ektefellene. Testamenter og ektepakter kan påvirke fordelingen.

Ta kontakt