USKIFTET BO – HVA BETYR DET, OG HVORDAN FUNGERER DET?
Uskiftet bo innebærer at arveoppgjøret etter førstavdøde ektefelle eller samboer utsettes, slik at gjenlevende overtar dødsboet med alt av formue, eiendeler og gjeld. Det endelige skiftet skjer vanligvis først etter at lengstlevende også går bort. Når gjenlevende overtar boet uten umiddelbart arveoppgjør, sier man at vedkommende «sitter i uskiftet bo».
HVEM HAR RETT TIL USKIFTET BO?
Lengstlevende ektefelle har rett til å overta felleseiemidler uskiftet. Dersom det finnes særeie, må dette reguleres i ektepakt eller avtales med arvingene for å inkluderes i uskiftet bo.
Samboere med felles barn har også rett til å sitte i uskiftet bo.
Hvis avdøde har særkullsbarn (barn fra tidligere forhold), krever dette barnets samtykke for at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo.
Eksempel:
Lars og Kari er gift og har felleseie. De har en sønn, Anders, og Lars har datteren Linn fra et tidligere ekteskap. Når Lars dør, kan Kari sitte i uskiftet bo med Anders sin arv, men trenger Linns samtykke for å inkludere hennes del. Hvis Linn nekter, får hun utbetalt sin arv, mens Kari fortsetter å sitte i uskiftet bo med det resterende.
LENGSTLEVENDES RÅDERETT OG BEGRENSNINGER
Gjenlevende har i utgangspunktet fri råderett over uskifteformuen, men det finnes viktige begrensninger:
Lengstlevende kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til boets verdi.
Lengstlevende kan heller ikke testamentere bort mer enn sin egen andel av boet.
ANDRE VILKÅR OG BORTFALL AV RETTEN TIL USKIFT
Uskifteretten faller bort hvis lengstlevende gifter seg på nytt.
Arvinger kan kreve skifte dersom lengstlevende har opptrådt klanderverdig, for eksempel ved å redusere boets verdi på en uforsvarlig måte.
HVORFOR ER DET VIKTIG Å FORSTÅ USKIFTE?
Reglene rundt uskiftet bo kan være komplekse og påvirker både lengstlevendes rettigheter og arvingers interesser. Det er viktig å forstå hvilke regler som gjelder for å sikre en rettferdig forvaltning av formuen. Vi har lang erfaring med arv og uskifte, og kan hjelpe deg med å navigere i regelverket. Ta kontakt for en uforpliktende samtale.
Ofte stilte spørsmål om uskiftet bo
Hva betyr uskiftet bo?
Uskiftet bo betyr at gjenlevende ektefelle eller samboer overtar dødsboet uten å skifte med arvingene med en gang. Arveoppgjøret utsettes til den gjenlevende også dør eller selv velger å skifte.
Hvem kan sitte i uskiftet bo?
Gjenlevende ektefelle har alltid rett til uskiftet bo med felleseiemidler. Samboere med felles barn har også rett, men samboere uten barn har ikke denne retten.
Må man ha samtykke fra særkullsbarn?
Ja. Hvis avdøde hadde særkullsbarn, må disse gi skriftlig samtykke før gjenlevende kan sitte i uskiftet bo.
Kan særeie være med i uskiftet bo?
Bare hvis det er avtalt i ektepakt eller samtykket til av arvingene.
Hva kan gjenlevende gjøre med uskiftet bo?
Gjenlevende kan disponere over midlene, men må ikke misbruke eller sløse dem bort. Store gaver eller overføringer kan kreve samtykke fra arvingene.
Hva skjer når uskiftet bo opphører?
Når gjenlevende dør eller selv velger å skifte, fordeles boet mellom arvingene etter arveloven og eventuelle testamenter.