Uskifte innebærer at arveoppgjør etter førstavdøde ektefelle eller samboer utsettes, slik at gjenlevende ektefelle eller samboer overtar dødsboet etter avdøde. Lengstlevende ektefelle eller samboer overtar da formue, eiendeler og gjeld. Endelig skifte og arveoppgjør etter førstavdøde skjer da oftest etter at gjenlevende ektefelle eller samboer også er død. Når lengstlevende ektefelle/samboer overtar dødsboet og arveoppgjøret settes på vent, sier man at lengstlevende ektefelle «sitter i uskiftet bo». Den som vil benytte seg av retten til å sitte i uskiftet bo må innen 60 dager etter dødsfallet sende melding til domstolen.
Lengstlevende ektefelle og samboere som har, har hatt eller venter barn med avdøde, har rett til å overta dødsboet med felleseiemidler uskiftet. For gifte par innebærer dette at hvis ektefellene har særeie og ønsker at lengstlevende skal sitte i uskiftet bo, må det fastsettes i ektepakt mens begge ektefellene er i live. Et annet alternativ er at det inngås en avtale mellom lengstlevende ektefelle og førsteavdødes arvinger hvor arvingene samtykker til at lengstlevende også overtar avdødes særeie. Dersom gjenlevende ektefelle benytter seg av retten til å sitte i uskiftet bo med særeiet til den avdøde ektefellen, vil også gjenlevende ektefelles eget særeie gå inn i uskifteboet om ikke annet er fastsatt i ektepakt eller i avtale med arvingene.
Uskifteretten gjelder kun overfor felles livsarvinger og ikke overfor særkullsbarn. Det innebærer at for at lengstlevende ektefelle/samboer skal kunne sitte i uskiftet bo, må særkullsbarn samtykke. Selv om noen arvinger kan kreve arv, mister ikke lengstlevende ektefelle retten til å sitte i uskifte med andre arvinger. Dette kan illustreres med et eksempel:
Lars og Kari er gift og har felleseie. De har en sønn, Anders, sammen. Lars har datteren Linn fra et tidligere ekteskap. Lars dør først. Kari ønsker å sitte i uskiftet bo. Dette har hun rett til overfor Anders, mens hun overfor Linn må ha samtykke. Dersom Linn samtykker, kan Kari overta all arv etter Lars. Dersom Linn ikke samtykker, skal Linn få sin del av arven etter faren Lars, og Kari sitte i uskifte bo med det resterende, som omfatter hennes egen arv og sønnen Anders sin arv.
Lengstlevende ektefelle kan når som helst kreve at det uskiftede boet skiftes, slik at arv etter førsteavdøde gjøres opp. En arving kan kreve at arven gjøres opp hvis den lengstlevende rår over den på en så klanderverdig måte at formuen blir eller står i fare for å bli vesentlig redusert. Om lengstlevende ektefelle opptrer «klanderverdig» avhenger av flere momenter og det må foretas en konkret vurdering.
Gjenlevende ektefelle har ikke rett til å sitte i uskiftet bo dersom det blir sannsynliggjort at utsiktene til dekning for de som hadde krav på arv etter førsteavdøde ektefelle, vil bli vesentlig dårligere på grunn av forpliktelsene til lengstlevende ektefelle. Gjenlevende ektefelle har heller ikke rett til å sitte i uskiftet bo dersom han eller hun på en klanderverdig måte har påført eller utsatt seg selv eller andre for vesentlig formuestap og domstolene finner at man ikke kan regne med at lengstlevende ektefelle vil forvalte boet på en fornuftig måte.
Retten til uskifte faller bort hvis den lengstlevende gifter seg. En arving kan også kreve skifte av uskifteformuen hvis den lengstlevende har hatt samboer i minst to år eller har, har hatt eller venter barn med samboeren.
Lengstlevendes rådighet og begrensninger
Gjenlevende ektefelle har i utgangpunktet fri rådighet over uskifteformuen, med mindre annet fremkommer av lov, testament eller avtale. Det betyr at ektefellene kan begrense hverandres råderett i testament, men det må skje mens begge er i live.
Begrensninger i arveloven:
- Den lengstlevende ektefellen kan gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving bare hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv eller har gitt samtykke.
- Den lengstlevende ektefellen kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dette gjelder også gavesalg. Grensen for hva som regnes som misforhold vil bero på en konkret vurdering.
- I testament kan den lengstlevende rå over den delen av uskifteformuen som svarer til arv etter lengstlevende, og skal tilfalle dens arvinger når lengstlevende dør. Har ektefellene felleseie kan man testamentere bort friarven på 1/3, dvs. 1/6 av uskifteboet. Resterende 2/3 er pliktdelsarven til barna, som oppad kan begrenses til 15 x folketrygdens grunnbeløp.
Regler rundt arv og uskifte kan være vanskelige og kompliserte. Det er viktig at alle parter er klar over hvilke rettigheter de har og hva uskifte innebærer i praksis. Hos Familieadvokatene er det flere som har bred erfaring med arv og uskifte, ta kontakt for en uforpliktet samtale.