Ny arvelov fra 2021 – hvilken betydning får det for deg og dine?

 Arv
Av Ingrid Humerfelt Eckhoff [+]

1. Innledning

Mange tenker at man ikke trenger et testament. Det er viktig å huske på at dersom du ikke skriver et testament, blir arven fordelt i tråd med reglene i arveloven. Dersom man ønsker en særskilt fordeling, eller planlegge overføring av verdier på en bestemt måte eller til enkeltpersoner bør man skrive et testament.  

Det er også fint å skrive et testament dersom man ønsker å si noe om hvilke ønsker man har for gravferd, fordeling av bestemte ting eller andre retningslinjer man ønsker at arvingene skal ivareta. Den nye arveloven trådte i kraft  1.januar 2021, og med både lettere språk og mer pedagogisk lagt opp er det enklere for alle å forstå. Likevel er det av og til godt å få profesjonell bistand for å ivareta at alt blir riktig. Den nye arveloven erstatter arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930. Store deler av reglene blir videreført i ny lov, men med enkelte sentrale forandringer som vi skal omtale nedenfor.

2. De viktigste endringene i ny arvelov er:

2.1 Pliktdelsreglene 
2.1.1 Loven oppjusterer den beløpsmessige pliktdelsarven til barna. Pliktdelsarven utgjør og har alltid utgjort  2/3 av arvelaters formue. Men det er adgang til å begrense det til et øvre beløp. Det var tidligere satt til en million, men etter ny lov er det økt til 15 ganger grunnbeløpet «G» (grunnbeløp som nå er ca 100 000) Det vil si at i dag er begrensingen ca  1 500 000 kroner. 
 
Dersom du allerede har skrevet et testament kan det være lurt å be om bistand til å vurdere om man skal justere testamentet i henhold til dagens pliktdelsregler. Det kommer an på innholdet i testamentet, og i hvilken grad man har bundet opp arv etter pliktdelsreglene. Overgangsreglene sier at dersom arvelater dør innen ett år etter loven trådte i kraft, står testamentet seg med de gamle pliktdelsreglene. Dersom man er usikker eller ønsker at det skal være en så høy sum som mulig, bør man altså revidere testamentet sitt.
 
2.1.1.1 Særlig om betydningen for familier med dine, mine og våre barn
Økningen av den beløpsmessige pliktdelsarven betyr at den resterende andelen som fritt disponeres over reduseres. Dette kan potensielt gå ut over muligheten til å sikre gjenlevende ektefelle. Dette har særlig betydning der testator har særkullsbarn, og gjenlevende ektefelle ikke vil ha automatisk rett til å sitte i uskiftet bo. 
 
Det er derfor viktig at ektefeller i den situasjonen skaffer seg kunnskap og forutberegnelighet ved å opprette testament hvis de ønsker å sikre gjenlevende utover det loven gir krav på, som er 1/3 av avdødes formue. Dette har også paralleller til fordelene ved ektepakt mens man er i live; se Ektepakt - veien til et ryddigere ekteskap og skilsmisse.
 
2.1.2 Ny lov gir også en noe større testasjonsfrihet for arvelater. Adgangen til å testamentere bort bestemte eiendeler utvides ved at arvelater kan bestemme at en livsarving i testament kan få retten til å overta en bestemt gjenstand, - et meget praktisk eksempel; «hytten ved sjøen», selv om hyttens verdi overstiger den arven livsarvingen skal ha. Forutsetningen er selvsagt at arvingen kan og vil betale det overskytende til boet. Dette får stor praktisk betydning ved at ikke alle trenger å arve hytter i sameie med andre søsken, eventuelt at man slipper å selge slike eiendommer. 
 
2.2 Uskiftet bo
Etter tidligere lov var det forbud mot å gi bort fast eiendom mens man satt i uskiftet bo. Det forbudet oppheves i ny lov, slik at det nå blir adgang til å kunne gi bort eller selge fast eiendom til svært fordelaktig pris. Det er fremdeles et forbud mot å gi bort gaver som står i misforhold til boets formue, slik at disposisjonsretten over fast eiendom blir begrenset fremdeles. Dette betyr at den som sitter i uskiftet bo kan gi bort fast eiendom dersom gaveandelen ikke blir for stor sammenlignet med de totale verdiene i boet. 
 
En annen bestemmelse som er relevant for de som sitter i uskiftet bo er at dersom den lengstlevende gifter seg eller inngår samboerskap, faller retten til uskifte bort. Det betyr at det uten samtykke fra arvingene vil være nødvendig å skifte uskifteboet hvis lengstlevende gifter seg på nytt. Dersom lengstlevende inngår nytt samboerforhold, må det enten ha vart i to år, eller har hatt eller venter barn med samboer for at en arving skal kunne kreve skifte av uskifteformuen. Det er således opp til en aktiv arving eller lengstlevende selv å initiere et slikt skifte. 
 
2.3 Avkortning av arv 
Bestemmelsen om avkorting av arv er endret. Avkorting av arv betyr at det skal gjørs fradrag i arven dersom en livsarving tidligere har mottatt en økonomisk verdi fra arvelater. Etter ny lov skal avkorting i arven bare gjøres hvis det var satt som en tydelig betingelse for gaven. Dette bør nå gjøres skriftlig. Arvelater kan altså ikke senere bestemme avkortning av en allerede mottatt økonomisk verdi. 
 
2.4 Formkrav 
Vitner trenger ikke lenger å være tilstede samtidig når de underskriver testamentet. 
 
2.5 Avtaler om arv 
Det vil fremdeles være et forbud mot å selge eller forhåndsdisponere over fremtidig arv. Men den nye loven åpner for at arvingene kan inngå avtaler om fordelingen av gjenstander på et fremtidig skifte. Slike avtaler skal kunne inngås uten samtykke fra arvelateren. Dette er veldig praktisk i en søskenflokk som ønsker å inngå avtaler om hvem som skal overta familiehytten. På den  måten kan også den arvingen innrette seg noe mer ved å investere mer/ utføre vedlikeholdsarbeid etc som hytten trenger, i trygg forvisning om at faktisk hytten skal overtas. 
 
En arving kan aldri inngå avtaler med andre tredjepersoner om salg av f.eks fast eiendom som arvingen i fremtiden vil arve. 
 
Se også artikkel om særlige nye bestemmelser om samboere.
 

3 Dette bør du tenke på 

  • Er lovens bestemmelser om arv dekkende for hvordan du ønsker at arven etter deg skal fordeles? Hvis ikke, vil det være behov for testamente.
  • Er det behov for endringer i testamentet mitt? Eller må det oppdateres i henhold til endret/økt pliktdelsarv?
  • Vil jeg gi enkelte føringer om hvem som skal arve hvilke eiendeler/formuesgoder? Dette må gjøres i testamente.
  • Er min ektefelle /samboer sikret økonomisk gjennom ektepakt i live og testamente etter min bortgang?
  • Er generasjonsskiftet i familiebedriften, videreføring av hytten eller andre spesielle verdier sikret i familien ved opprettelse av testamente? En større forutberegnelighet ved planlegging og nedtegning i et testament reduserer også krangel blant arvinger. 

Artikkelen er ikke ment å være uttømmende. Ta kontakt med oss for bistand.
Ved å bruke denne nettsiden forutsetter vi at du samtykker til vår personvernerklæring og bruk av cookies. 
Nettsiden er utviklet av Norgesdesign.